54 FARDER

De islamske lærde har valgt ut femtifire av de fardene som enhver muslim må lære, tro på og rette seg etter: 1- Å tro at Allahu ta‘âlâ er Én, og aldri å glemme Ham. (Det vil si å strebe etter å gjøre alt i samsvar med Islâm.)

2- Å spise og drikke det som er halâl. 3- Å ta abdast (rituell vask).

4- Å utføre de fem daglige namâzene når tiden for dem er inne. 5- Å ta ghusl etter haid, nifâs og etter å ha vært junub.

6- Å tro at rizq (levebrød) bare gis av Allahu ta‘âlâ. 7- Å gå i rene klær som er skaffet på halâl vis. 8- Å arbeide og sette sin lit (tawakkul) til Allah. 9- Å være fornøyd med det man har.

10- Å takke Allahu ta‘âlâ for Hans velsignelser (å bruke Hans velsignelser i samsvar med Islâms bud). 11- Å være tilfreds med qadâ og qadar.

12- Å være tålmodig i prøvelser (ikke å gjøre opprør). 13- Å gjøre tawba (angre) for sine synder.

14- Å utføre tilbedelseshandlingene med ikhlâs. (Det vil si å tilbe bare for Allahu ta‘âlâs skyld, med det formål å oppnå Allahu ta‘âlâs tilfredshet.) 15- Å regne Islâms fiender som sine fiender.

16- Å regne Koranen al-karîm som ett av de fire bevisene (dalîl), som en bevistekst, og å være tilfreds med dens avgjørelser.

17- Å forberede seg på døden, det vil si å strebe etter å dø med îmân ved å utføre fardene og unngå harâmene.

18- Å elske dem som Allahu ta‘âlâ elsker, og ikke å elske og å holde seg borte fra dem som Han ikke elsker (dette kalles hubbu fillah og bughdu fillah). 19- Å være god mot sine foreldre og gjøre dem tjenester. 20- For dem som er i stand til det, å utføre amr bil ma‘rûf (å påby og utbre Islâm) og nahy an al-munkar (å hindre folk i å gjøre det som er forbudt i Islâm).

21- Å besøke sine mahram-slektninger som adlyder Islâm. 22- Ikke å svikte en betrodd ting (amânat).

23- Alltid å frykte Allahu ta‘âlâ og å holde seg borte fra overdrivelse og syndige ting.

24- Å adlyde Allah og Hans Rasûl. (Det vil si å strebe etter å gjøre alt i samsvar med Islâm.)

25- Å unngå synder og å være opptatt med tilbedelse. 26- Ikke å sette seg opp mot herskeren (ulu’l-amr, lovene) og å adlyde muslimske ledere. 27- Å betrakte hele skaperverket rundt seg og ta lærdom av det.

28- Å tenke over Allahu ta‘âlâs eksistens. 29- Å vokte sin tunge mot harâm og uanstendige ord.

30- Å rense sitt hjerte og holde det borte fra unyttige ting og skadelige verdslige ønsker. 31- Ikke å gjøre narr av noen. 32- Ikke å se på det som er harâm. 33- Alltid å holde sitt ord. 34- Ikke å lytte til forbudte ting (uanstendighet og musikkinstrumenter). 35- Å lære fardene og harâmene. 36- Å være ærlig når man måler og veier.

37- Aldri å føle seg trygg for Allahu ta‘âlâs pine, men alltid å frykte Allahu ta‘âlâs vrede. 38- Ikke å oppgi håpet om Allahs barmhjertighet. 39- Å gi zakât av sin eiendom til fattige muslimer og å hjelpe dem. 40- Ikke å følge nafsets harâm-begjær.

41- Å gi mat til en sulten for Allahs skyld.

42- Å arbeide for å skaffe tilstrekkelig rizq (mat, klær og bolig, til sitt underhold).

43- Å gi zakât av sin eiendom og ’ushr av sin avling. 44- Å avholde seg fra samleie med sin hustru mens hun har menstruasjon eller er i barselstiden.

45- Å rense sitt hjerte for synder.

46- Å avholde seg fra å være hovmodig. 47- Å verne om farløse barns eiendom.

48- Å holde seg borte fra tilstander og handlinger som vekker begjær mot unge gutter.

49- Å utføre de fem daglige namâzene til de fastsatte tidene og ikke å la dem bli til qadâ. 50- Ikke å sette noen partner ved siden av Allahu ta‘âlâ.

51- Å avholde seg fra hor og utukt. 52- Ikke å drikke vin eller andre alkoholholdige drikker.

53- Ikke å avlegge ed uten at det er en gyldig grunn til det. (Ikke å avlegge ed for verdslige småting.)

54- Ikke å ta andres eiendom urettmessig eller med vold, det vil si på ulovlig vis. Å frykte for å krenke andre menneskers rettigheter. (Den viktigste krenkelsen av menneskers rettigheter, og den som fortjener den største pinen, er ikke å utføre amr bil ma‘rûf overfor sine slektninger og dem man har ansvar for, ikke å lære dem religionskunnskap. Det samme gjelder når en tilhenger av bid‘at forandrer Ahl as-Sunnas tro og ødelegger religionen og îmânen.)

«Hvis en person begår en synd og deretter angrer, er denne angeren en soning for synden.» Hadîth ash-sharîf

O hjerte! Hva skal du med denne drakten, dette ståket og denne prakten,
når en grov filt og en enkel kappe er nok til å kle deg?
Mine synder og min ulydighet er utallige og går over alle grenser, O Mester,
Du er forbønnens kilde, jeg er kommet til Deg i håp om medfølelse.
Denne Muhibbî angrer; ta imot hans anger,
O vår Rabb! Bevar ham mot shaytans fitna.
Kanûnî Sultan Suleymân (Muhibbî)