STORE SYNDER
Det er syttito av dem:
1- Å drepe et menneske urettmessig.
2- Å begå utukt og hor.
3- Å begå sodomi.
4- Å drikke vin og alle slags alkoholholdige drikker. (Å drikke øl er harâm.)
5- Å stjele.
6- Å bruke narkotiske stoffer for fornøyelsens skyld.
7- Å ta andres eiendom med makt, det vil si ran.
8- Å vitne falskt.
9- Å spise offentlig blant muslimer i Ramadân-måneden uten gyldig grunn.
10- Å betale eller ta fâidh (renter).
11- Å sverge eder svært ofte.
12- Å være ulydig mot sine foreldre og sette seg opp mot dem.
13- Å slutte å besøke sine mahram-slektninger som adlyder Islâm.
14- Å forlate kampen og flykte fra fienden under et slag.
15- Å ta farløse barns eiendom urettmessig.
16- Å jukse når man måler eller veier.
17- Å utføre namâzene før eller etter de fastsatte tidene.
18- Å knuse hjertet til en troende bror. (Det er en større synd enn å rive ned Kâ‘ba.) Etter vantro finnes det ingen synd som Allahu ta‘âlâ hater mer enn å knuse et hjerte.
19- Å finne på noe som Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) ikke har sagt, og hevde at det er en hadîth ash-sharîf.
20- Å ta imot bestikkelser.
21- Å unnlate å avgi sannferdig vitneutsagn.
22- Ikke å gi zakât og ’ushr av sin eiendom.
23- For den som har makt til det, ikke å hindre en som begår en synd, når han ser det.
24- Å brenne et levende dyr.
25- Å glemme hvordan man leser Koranen al-’azîm-ush-shân etter å ha lært det.
26- Å oppgi håpet om Allahu ta‘âlâs barmhjertighet.
27- Å svike mennesker, enten de er muslimer eller ikke-muslimer.
28- Å spise svinekjøtt.
29- Å mislike noen av Rasûlullahs Ashâb al-kirâm (ridwanullahi ta‘âlâ ’alaihim ajma‘în) og å snakke ondt om noen av dem.
30- Å fortsette å spise når man er mett.
31- For kvinner: å unndra seg sin manns seng.
32- For kvinner: å gå på besøk uten å ha fått lov av sin mann.
33- Å kalle kyske kvinner ukyske.
34- Å drive med namîma, det vil si sladder, å bære ord mellom muslimer. 35- Å vise sine awrat-deler (de delene av kroppen som skal dekkes) for andre. (En manns awrat er området mellom navlen og knærne. En kvinnes awrat omfatter også håret, armene og bena.) Å se på andres awrat-deler er også harâm.
36- Å spise åtsler eller å få andre til å spise dem. 37- Å svike en betrodd ting. 38- Å baktale en muslim. 39- Å være misunnelig.
40- Å sette en partner ved siden av Allahu ta‘âlâ. 41- Å lyve. 42- Hovmod, å anse seg selv som bedre enn andre.
43- At en som ligger på dødsleiet, unndrar eiendom fra sin arving. 44- Å være gjerrig.
45- Å elske verden (verdslige begjær).
46- Ikke å frykte Allahu ta‘âlâs pine. 47- Ikke å anse det som er harâm (forbudt), for harâm.
48- Ikke å anse det som er halâl (tillatt), for halâl. 49- Å tro på spådommer og på det spåmenn sier om det skjulte. 50- Å forlate Islâm, å bli frafallen.
51- Uten gyldig grunn å se på nâ-mahram kvinner og piker, det vil si (med begjær) å se på dem som det er harâm å se på. 52- For kvinner: å kle seg som menn. 53- For menn: å kle seg som kvinner. 54- Å begå synd innenfor grensene til Haram al-Kâ‘ba. 55- Å lese adhân eller utføre namâz før den fastsatte tiden.
56- Å være ulydig mot statens påbud og lover.
57- Å sammenligne sin hustrus kjønnsdeler med sin mors kjønnsdeler. 58- Å skjelle ut sin svigermor.
59- Å sikte på hverandre med et våpen.
60- Å spise og drikke det som en hund har levnet. 61- Å minne en person om den godheten man har vist ham. 62- (For menn) å gå i silkeklær. 63- Å holde fast ved uvitenhet (ikke å lære Ahl as-Sunnas trosbekjennelse, fardene, harâmene og all nødvendig kunnskap).
64- Å sverge ved noe annet enn Allahu ta‘âlâ og de navnene som Islâm har meddelt.
65- Å unndra seg ’ilm (kunnskap).
66- Ikke å forstå at uvitenhet er en ulykke.
67- Å holde fast ved å begå småsynder igjen og igjen. 68- Å le høyt og mye uten nødvendighet.
69- Å forbli junub så lenge at man går glipp av tiden for en namâz. 70- Å ha samleie med sin hustru mens hun har menstruasjon eller er i barselstiden.
71- Å gjøre tegannî (å lese Koranen al-karîm med melodi). Å synge umoralske sanger. Å spille og lytte til musikkinstrumenter. 72- Å begå selvmord.
God akhlâq (moral)
Islâm befaler å smykke seg med god akhlâq, å rense nafset for dårlige egenskaper, å ha et godt sinnelag og å være kysk og blyg i alle henseender. Denne kunnskapen og veien til den kalles Tasawwuf.
Slik legevitenskapen lærer oss kunnskap om kroppens helse, lærer tasawwuf oss hvordan hjertet og sjelen kan bli befridd fra dårlige egenskaper. Den holder menneskene borte fra onde gjerninger, som er symptomer på hjertets sykdom, og hjelper dem til å utføre gode gjerninger og ibâdat for å oppnå Allahu ta‘âlâs tilfredshet.
Islâm befaler først og fremst å tilegne seg kunnskap, deretter å utføre gjerninger og ibâdater i samsvar med denne kunnskapen, og alt dette bare for Allahu ta‘âlâs skyld; det vil si at Islâm befaler ’ilm (kunnskap), ’amal (gjerninger og ibâdater) og ikhlâs (oppriktighet, det vil si å gjøre alt for Allahs skyld). Hvis vi sammenligner et menneskes åndelige oppstigning, det at han oppnår lykksalighet i denne verden og i âkhirat, med et fly som flyr, er îmân og ibâdat som flyets skrog og motorer.
Og å gjøre fremskritt på tasawwufs vei er som dets energikilde, dets drivstoff. For å nå målet skaffer man seg et fly, det vil si at man tilegner seg îmân og ibâdat. Og for å få det i bevegelse trengs kraft, det vil si å gjøre fremskritt på tasawwufs vei.
Tasawwuf har to formål:
Det første er at îmânen skal bli en del av samvittigheten, det vil si slå rot i hjertet, slik at den ikke kan rokkes av påvirkninger som skaper tvil. En îmân som er styrket ved forstanden, ved resonnement og beviser, blir ikke så fast. Allahu ta‘âlâ erklærer i den tjueåttende âyat al-karîmaen i Sûrah ar-Ra‘d i Qur’ân al-karîm, i betydning: «At îmânen trenger inn i og slår rot i hjertene, skjer bare og utelukkende ved dhikr.» Dhikr betyr å huske Allahu ta‘âlâ i enhver gjerning og bevegelse og å handle i samsvar med Hans tilfredshet.
Det andre formålet med tasawwuf er at de ibâdatene som fiqh-kunnskapen lærer oss, skal bli utført lett og med glede, og at den latskapen og ulysten som kommer fra nafs al-ammâra, skal bli fjernet. Å utføre ibâdatene lett og med glede og å holde seg borte fra syndige handlinger fordi man avskyr dem, er bare mulig ved å lære tasawwufs kunnskap og gjøre fremskritt på denne veien.
Man bør være klar over at hensikten med å holde fast ved tasawwuf ikke er å oppnå evnen til å se det som andre ikke vet, å fortelle om det skjulte, å se nûrer og ånder eller å få se verdifulle drømmer.
For å nå de ma‘rifater (innsikter), kunnskaper og tilstander som oppnås ved tasawwuf, må man først rette sin tro, deretter lære Islâms påbud og forbud og utføre gjerninger og ibâdater i samsvar med dem. Uten å gjøre disse tre tingene er det faktisk umulig å rense hjertet for dårlige egenskaper og å rense og oppdra nafset.