Å UTFØRE QURBANI
Qurbani betyr å slakte et av disse dyrene – en sau, en geit, et storfe eller en kamel – på de tre første dagene av Qurbani-Eid med hensikt om qurbani. Det er tre betingelser for å utføre qurbani: 1- Å være en muslim som er ved full forstand, bâligh (har nådd puberteten) og fri. 2- Å være muqîm (bofast, det vil si ikke å være safarî). 3- Å eie eiendom av nisâb-mengden (96 gram gull) eller penger ut over det man trenger (det vil si å regnes som rik i Islâm). Det blir wâjib for en rik person å utføre qurbani. Behovene omfatter et hus med husholdningsting og tre sett klær. Dyret som skal slaktes som qurbani, må være en sau, en geit, en kamel eller et storfe (som en okse, en ku eller en stut). En kamel eller en okse (eller ku eller stut) gjelder for syv qurbani, det vil si at det er tillatt for syv personer å ofre én okse (eller ku eller stut) som qurbani for alle syv. Hvis en annen person sier: «La meg også være med», blir qurbanien for alle åtte fâsid (ugyldig).
Nisâb for qurbani er den samme som nisâb for fitra. Som Ibn Âbidîn (rahima-hullâhu ta‘âlâ) sier, er ingen av de syv personenes qurbani tillatt hvis andelen til en av dem er mindre enn en syvendedel. Derfor er det tillatt for færre enn syv personer å være sammen om en qurbani. Det er sahîh (gyldig) å bli partner ved kjøpet. Selv om det også er sahîh å bli partner etter kjøpet, er det bedre å bli partner før kjøpet. En person kan bli partner i en annens okse (eller ku eller stut) med en andel fra en syvendedel til seks syvendedeler. Kjøttet deler de i forhold til partnernes andeler. Hvis en av partnerne dør og arvingene hans sier (til de andre partnerne): «Slakt for ham og for dere selv», er det sahîh.
Å utføre aqîqa
Aqîqa betyr å slakte et dyr med hensikt om å takke Allahu ta‘âlâ for velsignelsen et barn er.
I Hanafî-madhhaben er det mustahâb for den som er forpliktet til å forsørge barnet, å gi barnet navn når det er syv dager gammelt, å barbere hodet på det og gi gull eller sølv tilsvarende vekten av håret i almisse (bare sølv hvis det er en jente), og av sin egen eiendom å slakte to aqîqa-dyr for en gutt og ett for en jente. Dyret til aqîqa skal være som dyret til qurbani. Det kan også slaktes senere. [Det kan slaktes når som helst. Det kan også slaktes under Qurbani-Eid. Det står skrevet i Shir‘a at Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) etter Sitt profetskap slaktet aqîqa for Seg Selv. Et barn som blir født dødt, får ikke navn, og det slaktes heller ikke aqîqa for det.] Kjøttet kan spises av den som har slaktet aqîqaen, og det kan gis kokt eller rått til alle, rike og fattige.
Å utføre aqîqa er sunnat al-muakkada i Shâfi‘î- og Mâlikî-madhhabene. I Shâfi‘î- og Hanbalî-madhhabene blir knoklene verken kastet eller knust. De skilles fra hverandre ved leddene og samles så sammen. Deretter blir de pakket inn i et rent, hvitt klede og begravet. I Hanafî- og Mâlikî-madhhabene kan knoklene knuses. Aqîqa beskytter barn mot ulykker og sykdommer.
«Den verste av de gjerrige er den som ikke utfører qurbani (selv om det er wâjib for ham å utføre qurbani).» Hadîth ash-sharîf
JEG SØKER TILFLUKT HOS DEG, O RASÛLULLAH
Av lengsel etter Deg ble mitt hjerte til blod, jeg er farget rød, O Rasûlullah,
Jeg vet ikke hvordan jeg har holdt ut denne flammen, O Rasûlullah,
I den evige fortids forsamling var jeg en klage som aldri stilnet, O Rasûlullah,
Gled meg med Din skjønnhet, for jeg brenner, O Rasûlullah.
Du er legedommen for det brennende hjertet, en helbredelse uten like,
Du er en veldig gavmildhet, Du viser Ditt ansikt om Du vil,
Du er Allahs elskede, Du er Muhammed Mustafâ,
Gled meg med Din skjønnhet, for jeg brenner, O Rasûlullah.
Roser ville ikke blomstre, fossene ikke strømme, var det ikke for Din guddommelige nûr,
Verden ville slokne, pusten stanse, om himmelen ikke var under Ditt blikk,
Atskillelsen gråter, foreningen gråter, om ikke evigheten gledet seg over Deg,
Gled meg med Din skjønnhet, for jeg brenner, O Rasûlullah.
Sjeler smelter av lengsel etter Din livgivende rosenduft,
Se, solen skjelver og brenner av lengsel etter å se Ditt ansikt,
En fortvilet bønn jamrer fra livets ytterste ende,
Gled meg med Din skjønnhet, for jeg brenner, O Rasûlullah.
Om jeg var uten vann og døde i brennende ørkener, kjente jeg ingen smerte,
Det er vulkaner i mitt bryst, jeg kjenner ikke havenes væte,
Om flammer regnet fra himmelen og jeg sugde dem i meg, ville jeg ikke merke det,
Gled meg med Din skjønnhet, for jeg brenner, O Rasûlullah.
For en lykke det er å lukke øynene i kjærlighet til Deg og gi sitt liv på Din vei,
Skal det ikke bli min lodd å dø i Din rene helligdom, min Sultan?
Det blir lett å dø med et sukk etter Deg mens mine øyne slokner,
Gled meg med Din skjønnhet, for jeg brenner, O Rasûlullah.
Jeg har bøyd mitt hode, jeg er fortvilet, legedommen for denne smerten er hos Deg,
Mine lepper er svidd av kjærlighet til Deg, ved Dine føtter kretser minnet om Deg,
Når mitt hjerte lengter, så vis godhet mot denne Qitmîr,1
Gled meg med Din skjønnhet, for jeg brenner, O Rasûlullah.
Yaman Dede