Min Elskede Profet

Å UTFØRE HAJJ

Den femte grunnpilaren i Islâm er å utføre hajj (den store pilegrimsreisen). For en som er i stand til det, og som har penger nok til å reise til byen Mekka og komme tilbake, ut over den eiendommen som er nok til å forsørge familien han etterlater seg til han kommer tilbake, er det fard én gang i livet å utføre tawâf rundt Kâ‘ba i ihrâm og å stå i waqfa på Arafât-sletten, forutsatt at veien er trygg og kroppen frisk.

Betingelsene for at hajj er fard

Det er åtte betingelser som må være oppfylt for at det skal være fard for en person å utføre hajj: 1- Å være muslim. 2- Å ha nådd puberteten. 3- Å være ved full forstand. 4- Å være frisk. 5- Ikke å være slave. 6- Å eie eiendom ut over sine grunnleggende behov. 7- At tiden for hajj er inne. Tiden for hajj er Arafa-dagen og de fire dagene av (Qurbani-)Eid. Tiden som går med på reisen, regnes med. 8- For en kvinne som befinner seg så langt (fra Mekka) som en (langreise som kalles) safar – tre dagers gange, eller rundt hundre og fire kilometer i Hanafî-madhhaben – å være ledsaget enten av sin mann eller av en mannlig mahram-slektning som hun for alltid er forbudt å inngå (den islamske ekteskapskontrakten som kalles) nikâh med.

Det er fard for dem som oppfyller disse åtte betingelsene, å utføre hajj én gang i livet. Hvis de utfører hajj mer enn én gang, er den hajj de utfører i senere år, en nâfila-hajj. En nâfila-ibâdat er en tilbedelseshandling som utføres av egen vilje, selv om den ikke er fard eller sunnat. Thawâb for nâfila-ibâdat er, sammenlignet med thawâb for fard-ibâdat, like lite som en dråpe vann sammenlignet med vannet i et hav. De islamske lærde har ikke gitt tillatelse til at muslimer som bor i land langt fra Mekka, reiser til hajj på nytt. Abdullah ad-Dahlawî (quddisa sirruh) sier følgende i det 63. brevet (i sin verdifulle bok med tittelen Makâtîb ash-sharîfa): «På en reise som foretas for å utføre hajj, er det for det meste umulig å utføre ibâdatene fullt ut. Derfor sier Imâm ar-Rabbânî (rahmatullahi ’alaih) i sitt 123. og 124. brev (i første bind av sitt velsignede verk med tittelen Maktûbât) at han ikke godkjenner at man reiser for å utføre ’umra eller nâfila-hajj.» En nâfila-hajj som hindrer at en fard blir utført, eller at kvinner dekker seg til slik de skal, er harâm. Å reise til en slik nâfila-hajj gir synd i stedet for thawâb. Det samme gjelder å reise for å utføre ’umra.

Farder ved hajj

Hajj har tre farder:

1- Å gjøre niyyat om hajj når man trer inn i ihrâm (den spesielle drakten som kalles ihrâm).

2- Å stå i waqfa (stillstanden som kalles waqfa) på Arafât. 3- Å utføre tawâf az-ziyârat (ved Kâ‘ba).

Det er fard å gjøre niyyat om å tre inn i ihrâm for hajj. Det er sunnat å ta på seg tøystykket eller tøystykkene som kalles ihrâm. Det er wâjib å holde seg fri for sydde klær.

Tidsrommet for å stå i waqfa på Arafât er fra zawâl-tiden (middag) på den niende dagen i Dhu’l-hijja til morgenen dagen etter. (Hvis man står i waqfa på Arafât en dag tidligere eller en dag senere, blir hajjen bâtil [ugyldig]. Wahhâbîene feirer Eid en dag tidligere, selv om de ikke har sett nymånen. Hajj utført av folk som ikke står i waqfa innenfor den foreskrevne tiden, er ikke sahîh [gyldig].)

DET ER DU, O RASÛLULLAH
Overhodet for alle sendebud,
Det er Du, O Rasûlullah.
Fullmånen på visshetens himler,
Det er Du, O Rasûlullah.
Din nûr er den klareste lampe,
Alle verdener trenger Deg,
Han som eier kronen og Mi‘râj,
Det er Du, O Rasûlullah.
Rahmâns speil,
Subhâns rene nûr,
Fâtihas hemmelighet,
Det er Du, O Rasûlullah.
Ditt vitne om Isrâ-natten er:
«Subhânallazî asrâ»,
Han som samler alle Haqqs navn,
Det er Du, O Rasûlullah.
O kilde til godhet og gavmildhet,
Maqâm al-Mahmûd er Din plass,
Hensikten med alt skapt,
Det er Du, O Rasûlullah.
Den elskede blant alle sjeler,
Kilden til kunnskap og ’irfân,
Min stamfar, min mester og sultan,
Det er Du, O Rasûlullah.
Han som åpnet tawhîdens vei,
Han som fant tafrîds hemmelighet,
Hudâyîs håp,
Det er Du, O Rasûlullah.
Aziz Mahmûd Hudâyî

«Den mest verdifulle handlingen er hajj al-mabrûr. Den som utfører hajj al-mabrûr, får sine synder tilgitt. Han blir som et nyfødt barn.» Hadîth ash-sharîf