Min Elskede Profet

DEL TRE DEN ISLAMSKE RELIGIONEN

Dette kapitlet består av utdrag fra bøkene Endless Bliss, Belief and Islâm, Ethics of Islâm, The Rising and the Hereafter og Book of Namâz, som er utgitt av Ihlâs Vakfi Hakikat Kitâbevi (forlag). Den islamske religionen er den veien og de reglene som Allahu ta‘âlâ sendte til Sin elskede Profet Muhammed ’alaihis-salâm gjennom en engel ved navn Jabrâîl, og som gjør at menneskene oppnår ro og lykke i denne verden og i den neste.

All fortreffelighet og alt som er nyttig, finnes i Islâm. Den har samlet i seg alt det synlige og usynlige gode fra de tidligere religionene. All lykke og all fremgang finnes i den. Den består av prinsipper og akhlâq (etikk, moral) som enhver forstand som ikke tar feil og ikke farer vill, vil godta. Mennesker med en feilfri natur vil verken avvise den eller avsky den. Det finnes ingen skade i Islâm, og det finnes ingen nytte utenfor Islâm, og det kan heller ikke finnes noen. Å tenke seg noen nytte utenfor Islâm er som å vente å få slukket tørsten ved en luftspeiling. Islâm befaler å bygge opp landene og å la menneskene få det godt og nå velstand, og den ber oss vise respekt for Allahu ta‘âlâs bud og vise barmhjertighet mot skapningene. Islâm befaler uttrykkelig jordbruk, handel og håndverk. Den tillegger kunnskap, vitenskap, teknologi og industri den betydningen de fortjener. Den legger stor vekt på at menneskene hjelper og tjener hverandre. Den lærer oss rettighetene til dem som står under ens styre, og til barn, familier og folk, og hvordan de skal styres, og den ivaretar rettigheter og ansvar overfor de levende, de døde og de kommende generasjonene; overfor alle. Islâm har samlet sa‘âdat ad-dârayn, det vil si lykksaligheten i denne verden og i âkhirat, i seg. Den har brakt prinsipper som på den mest fullkomne måten sikrer menneskenes åndelige og materielle velferd. Den har ordnet menneskets rettigheter og plikter i videste forstand. Kort sagt har den islamske religionen grunnprinsippene îmân (tro), ibâdat (tilbedelse), munâkahât (de delene av den islamske kunnskapen som gjelder ekteskap, skilsmisse, underhold og mye annet), muamalât (de delene av den islamske kunnskapen som gjelder kjøp, salg, leie, sameie, renter, arv, samfunnsliv osv.) og uqûbat (lov om forbrytelse og straff).

Min Rabb er Hudâ, min nabî er sannelig Muhammed Rasûlullah,
Min religion er Islâms religion, min bok er kalâmullah,
I troen er min madhhab Ahl as-Sunna, alhamdulillah,
Min madhhab i ibâdatene er Abû Hanîfas madhhab, wallah.
ET GODT RÅD
O du unge mann! Ahl as-Sunnas tro er her nedenfor,
Skrevet på vers og fremstilt for deg i klare ord:
Hvis du vil ha den rette troen, o min bror,
Så les denne boken dag og natt, av hele ditt hjerte!
Måtte Haqq vise barmhjertighet mot Abû Hanîfas sjel,
For han, den opphøyde Nu‘mân, viste oss Koranens vei!
Bind ikke hjertet ditt til verden, livet renner bort som vann;
Den som følger Islâm, er alltid glad.

«Islâm har samlet sa‘âdat ad-dârayn, det vil si lykksaligheten i denne verden og i âkhirat, i seg.» Sayyid Abdulhakîm Arvâsî (rahmatullahi ’alaih)

Lær først ilmihâl, og lær det også til barnet ditt;
Lærer du ikke religiøs kunnskap, kommer du siden til å angre!
Se hvor lumskt fiendene våre angriper;
Arbeid du også for å spre religionen, ikke kast bort tiden!
De religionsløse bedrar de unge med løgner,
De vil utslette Islâm; våkn nå opp av likegyldigheten!
Også muslimene er forvirret, mange av dem har gått i fellen;
Alle er de ahl al-qibla i navnet, men har forlatt den rette veien.
Den som ikke lærer ilmihâl, kan ikke beskytte seg.
Den som ikke er Ahl as-Sunna, blir vantro eller forvillet!
Hjelp dem som sprer den rette kunnskapen!
Vinn jihâds thawâb, la din eiendom flyte til dette!
Sto Rasûlullah noen gang stille, sov Hans Ashâb?
Hver og en av dem var en helt i å spre religionen!
Arbeid du også, sitt ikke stille, religionens fiende er svært sterk;
Innenfra og utenfra vil de knuse den, og religion og îmân vil gå tapt.
Snakk ikke stygt om Ashâb, kjenn verdien av dem alle,
De elsket hverandre, Koranen er vitne til det!
Den høyeste er Abû Bakr, så ’Umar,
’Uthmân og Alî; elsk også Mu‘âwiya høyt, det var han som skrev ned Koranen!
Vår Rabb er ikke materie, Han har verken tid eller sted;
Han tar ikke bolig i materien, slik skal îmân være!
Han trenger ikke skapningene, Han har verken partner eller like;
Det er Han som skaper alt og holder det i eksistens.
Godt og ondt, îmân og kufr, materie, kraft og energi –
Alt dette skaper Han; mennesket kan slett ikke skape!
Han ga alle forstand og vilje og viste dem veien,
Den som ønsker det gode, for ham skaper Rahmân det straks.
Rett først på troen din, overhold påbudene og forbudene;
Den som skiller seg fra Islâm, kan ikke nå lykksaligheten!
Fra gammelt av har det vært slik: Den som sår, han høster;
Den som håper på hvete uten å så, blir sterkt skuffet og lider tap!
Av de syttitre retningene er det bare Ahl as-Sunna
som blir frelst;
Det er dem som har vist oss Rasûlullahs vei!