VÅR MESTER, PROFETENS DYDER

Det finnes hundrevis av bøker som forteller om Muhammed ’alaihis-salâms dyder (fadîlat). Dyd betyr her fortrinn, overlegne egenskaper. Noen av dem er nevnt nedenfor: 1- Av alle skapninger ble Muhammed ’alaihis-salâms nûr og sjel skapt først. 2- Allahu ta‘âlâ skrev Hans navn på Arsh, på Jannahene og på de syv himlene. 3- Ordene «Lâ ilâha illallah Muhammadun Rasûlullah (Det finnes ingen gud unntatt Allahu ta‘âlâ, og Muhammed ’alaihis-salâm er Hans Rasûl)» står skrevet på bladene av en rose som vokser i India. 4- På en fisk som ble fanget i en elv nær byen Basra, sto navnet «Allah» skrevet på høyre side og navnet «Muhammed» på venstre side. Det finnes mange lignende hendelser. På side 200 i boken A History of Fishes, som ble trykt i London i 1975, finnes et bilde av en fisk med «Shânullah» skrevet på halen med Koranen al-karîms bokstaver. I opplysningene som gis, står det at «Lâ ilâha illallah» er skrevet på den andre siden av halen. Det finnes mange flere eksempler på dette. 5- Det finnes engler som ikke har noen annen oppgave enn å si Muhammed ’alaihis-salâms navn. 6- Grunnen til at englene ble befalt å gjøre sajda for Âdam ’alaihis-salâm, var at Han bar Muhammed ’alaihis-salâms nûr på Sin panne. 7- Allahu ta‘âlâ lot hver eneste Profet få vite at Muhammed ’alaihis-salâm skulle komme, og befalte dem å pålegge sine ummater å tro på Ham dersom de levde i Hans tid. 8- Da Han skulle komme til verden, ble det sett mange store tegn. De står skrevet i historiebøker og i mawlid-bøker (bøker som beskriver fødselen til den beste av menneskene og det som skjedde før, under og etter Hans fødsel). 9- Da Han kom til verden, så man at Hans navlestreng var kuttet, og at Han var omskåret. 10- Etter at Han kom til verden, kunne shaytanene (djevlene) ikke lenger stige opp til himmelen og stjele opplysninger fra englene. 11- Da Han kom til verden, falt alle avgudene og statuene som ble tilbedt på jorden, på ansiktet. 12- Englene vugget Hans vugge. 13- Mens Han lå i vuggen, talte Han med månen på himmelen. Den beveget seg dit Hans velsignede finger pekte. 14- Han begynte å tale mens Han lå i vuggen. 15- Som barn, når Han gikk ute i det fri, fulgte en sky over Hans velsignede hode med Ham og ga Ham skygge. Dette varte til Hans profetskap begynte. 16- Hver Profet hadde profetseglet på sin høyre hånd. Muhammed ’alaihis-salâm hadde det midt på Sin velsignede rygg, nær venstre skulderblad, over hjertet. Da Jabrâîl ’alaihis-salâm vasket Hans hjerte og lukket Hans bryst igjen, forseglet han Hans rygg med et segl han hadde brakt med seg fra Jannah.

17- Han så det som var bak Ham, slik Han så det som var foran Ham.

18- Han så i mørket slik Han så i lyset. 19- Hans spytt gjorde bittert vann søtt, helbredet syke og ga spedbarn næring som melk. 20- Mens Hans velsignede øyne sov, var Hans velsignede hjerte våkent. (Dette var felles for alle Profetene, ’alaihimus-salawâtu wat-taslîmât.) 21- Hele Sitt liv gjespet Han aldri (det samme gjaldt alle Profetene). 22- Hans velsignede svette duftet herlig som roser. En fattig mann kom til Ham og ba om hjelp til datterens bryllup. Den velsignede Profeten hadde ingenting å gi ham i øyeblikket. Han helte litt av Sin svette i en liten flaske og ga flasken til mannen. Hver gang piken strøk litt av den på ansiktet og hodet, duftet huset hennes av moskus. Huset hennes ble kjent som «det velduftende huset». 23- Selv om Han var middels høy, så Han høyere ut enn høye mennesker når Han sto ved siden av dem. 24- Når Han gikk i sollys eller måneskinn, kastet Han ingen skygge på bakken. 25- Fluer, mygg og andre insekter satte seg aldri på Hans kropp eller på klærne Hans. 26- Klærne Hans ble aldri skitne, uansett hvor lenge Han bar dem. 27- Hver gang Han gikk, fulgte engler etter Ham. Derfor lot Han Sine Ashâb gå foran Seg og sa: «La plassen bak meg være for englene.»1 28- Når Han trådte på en stein, ble det et fotavtrykk i steinen. Men når Han gikk på sand, etterlot Han ingen fotspor. Når Han forrettet Sin nødtørft, revnet jorden og slukte det. (Slik var det også med alle de andre Profetene.) 29- Av alle mennesker og engler ble Han gitt mest kunnskap. Selv om Han var ummî, det vil si at Han ikke hadde lært noe av noen, lot Allahu ta‘âlâ Ham få vite alt. Slik Âdam ’alaihis-salâm hadde fått vite navnene på alle ting, fikk Han vite navnet på og kunnskapen om alle ting. 30- Han fikk vite navnene og skikkelsene til hele Sin ummat og alt det som skulle (og skal) skje blant dem. 31- Hans aql (forstand) var større enn alle andre menneskers forstand. 32- Han var utstyrt med alle de vakre egenskaper og vaner som et menneske kan ha. Da den store dikteren ’Umar Ibn al-Fârid ble spurt hvorfor han aldri hadde diktet til Rasûlullahs pris, svarte han: «Jeg har innsett at jeg ikke vil makte å prise Ham. Jeg finner ikke ord til å prise Ham.»

«Jeg vil ikke være tilfreds om så én (eneste) av min ummat blir værende i Jahannam.» Hadîth ash-sharîf

33- I Kalima ash-shahâda (setningen som begynner med «Ashhadu …»), i adhân (kallet til namâz), i iqâmat (de ordene som sies stående før man begynner en av de fem daglige fard-namâzene), i den (foreskrevne bønnen som resiteres i) tashahhud (sittestillingen) i namâz, i forskjellige duâer, i enkelte ibâdater og khutbaer, i formaning, (i bønner som sies) i tider med nød og bekymring, i graven, i mahshar (stedet for dommen), i Jannah og på språkene til alle skapninger har Allahu ta‘âlâ satt Hans navn ved siden av Sitt eget navn. 34- Det høyeste av Hans fortrinn er at Han er Habîbullah (Allahu ta‘âlâs elskede). Allahu ta‘âlâ har gjort Ham til Sin elskede og venn. Han elsker Ham mer enn noe menneske og noen engel. Allahu ta‘âlâ sier i en hadîth al-qudsî: «Slik Jeg har gjort Ibrâhîm til Khalîl (venn for Meg selv), har Jeg gjort Deg til Habîb for Meg selv.»

35- Den femte âyat al-karîmaen i Sûrah ad-Duhâ, i betydning: «Jeg skal gi Deg alt Du ønsker, til Du er tilfreds (til Du sier: ‘Nok’)»,2 lover at Allahu ta‘âlâ skal skjenke Sin Profet (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) all kunnskap og alle fortrinn, Islâms bestemmelser, hjelp mot Hans fiender og seier over dem, de erobringer og seire som Hans ummat skal vinne, og alle slags forbønn og tajallî (åpenbaringer av nåde) på qiyâmat-dagen. Da denne âyat al-karîmaen kom ned, så den velsignede Rasûl på Jabrâîl ’alaihis-salâm og sa: «Jeg vil ikke være tilfreds om så én (eneste) av min ummat blir værende i Jahannam.» 36- I Koranen al-karîm tiltaler Allahu ta‘âlâ hver Profet med hans navn. Men Muhammed ’alaihis-salâm tiltaler Han med ord som «O Min Rasûl, O Min Profet». 37- Han talte alle dialekter av det arabiske språket, og Hans tale var svært klar og lett å forstå. Han fikk besøk fra forskjellige steder, og Han svarte dem på deres egen dialekt. De som hørte Ham, ble fylt av beundring. Han sa: «Allahu ta‘âlâ har oppdratt meg på det vakreste.»3

38- Med få ord uttrykte Han mye. Hans mer enn hundre tusen hadîth ash-sharîfer viser at Han var «Jawâmi‘ al-kalîm».

Ifølge noen lærde har Muhammed ’alaihis-salâm angitt Islâms fire grunnpilarer med fire hadîth ash-sharîfer, som er disse:

- «Handlingene blir vurdert etter hensikten (som de utføres med).»4

- «Det halâl (tillatte) er klart, og det harâm (forbudte) er klart.»5

- «Saksøkeren må føre vitner, og den saksøkte må avlegge ed.»6 og

- «Så lenge et menneske ikke ønsker for sin muslimske bror det han ønsker for seg selv, blir hans îmân ikke fullkommen.»7 Den første av disse fire hadîth ash-sharîfene er grunnlaget for kunnskapen om ibâdat (tilbedelse), den andre for mu‘âmalât (handel og avtaler, for eksempel kjøp og salg, utleie, felleseie osv.), den tredje for rettsvesen og styre, og den fjerde for adab (god oppførsel) og akhlâq.8

39- Muhammed ’alaihis-salâm var beskyttet og syndfri. Han begikk aldri noen synd, verken med vilje eller uten å vite det, verken stor eller liten, verken før Han fylte førti år eller senere. Han ble aldri sett gjøre noe upassende. 40- Muslimene er blitt befalt å hilse Muhammed ’alaihis-salâm med salâm når de sitter i namâz, ved å si: «Assalâmu ’alaika ayyuhannabiyyu wa rahmatullahi.» Det er ikke tillatt å hilse en annen Profet eller englene med salâm i namâz. 41- I en hadîth al-qudsî er det sagt: «Hvis det ikke var for Deg, ville Jeg ikke ha skapt noe som helst!»9

42- De andre Profetene svarte selv på de vantros baktalelser. Men de baktalelsene som ble rettet mot Muhammed ’alaihis-salâm, svarte Allahu ta‘âlâ selv på, og forsvarte Ham. 43- Muhammed ’alaihis-salâms ummat er tallrikere enn de andre Profetenes ummater til sammen. De er høyere og mer ærefulle enn de andre ummatene. Det er meddelt i hadîth ash-sharîfer at to tredjedeler av dem som skal komme inn i Jannah, vil høre til denne ummaten. 44- Den thawâb (lønn) som skal gis Rasûlullah, er mange ganger større enn den thawâb som skal gis de andre Profetene.

Når et menneske utfører en ibâdat eller en god gjerning som Allahu ta‘âlâ tar imot, blir ikke bare dette mennesket, men også hans religiøse lærer gitt like stor thawâb. Lærerens lærer får fire ganger så mye, dennes lærer åtte ganger så mye, og hans lærer igjen seksten ganger så mye; slik får hver lærer, helt tilbake til Rasûlullah, dobbelt så mye thawâb som sin elev. For eksempel vil den tjuende læreren bakover få femhundreogtjuefire tusen tohundreogåttiåtte (524 288) ganger så mye thawâb. Muhammed ’alaihis-salâm vil få thawâb for hver eneste gjerning som hver eneste av Hans ummat utfører.

Tenker man etter denne beregningen på den thawâb som skal gis Muhammed ’alaihis-salâm for hver enkelt gjerning, er det ingen andre enn Allahu ta‘âlâ som kjenner den samlede mengden. Det er blitt meddelt (av de islamske lærde) at Salaf as-sâlihîn (Ashâb al-kirâm og de andre fremstående muslimene i Islâms første århundre) er høyere og mer fremragende enn dem som kom etter dem. Ut fra mengden av thawâb er dette fortrinnet åpenbart. 45- Det ble gjort harâm (forbudt) å kalle Ham ved navn, å tale høyt i Hans nærvær, å rope på Ham på avstand og å gå foran Ham på veien. De andre Profetenes ummater (’alaihimus-salawâtu wat-taslîmât) kalte dem ved navn. 46- Han så Jabrâîl ’alaihis-salâm i hans engleskikkelse to ganger. Ingen annen Profet så Hadrat Jabrâîl i hans virkelige skikkelse. 47- Jabrâîl ’alaihis-salâm kom til Ham tjuefire tusen ganger. Av de andre Profetene var det Mûsâ ’alaihis-salâm han kom oftest til. Det var fire hundre ganger.

«Den som nærer fiendskap mot min Ahl al-Bayt, er en munâfiq (hykler).» Hadîth ash-sharîf

48- Isrâfîl ’alaihis-salâm kom også mange ganger til Muhammed ’alaihis-salâm. Til de andre Profetene (’alaihimus-salawâtu wat-taslîmât) kom derimot bare Jabrâîl ’alaihis-salâm. 49- Det er tillatt å be Allahu ta‘âlâ ved Muhammed ’alaihis-salâms navn (å påkalle Allahu ta‘âlâ med ed ved Ham). Det er ikke tillatt med en annen Profets eller en engels navn. 50- Etter Muhammed ’alaihis-salâm ble det gjort harâm (forbudt) for andre å gifte seg med Hans velsignede hustruer (radiy-Allahu ta‘âlâ ’anhunna). I denne forstand er det erklært at de er de troendes mødre.

De andre Profetenes (’alaihimus-salawâtu wat-taslîmât) hustruer var enten til skade for dem eller i det minste uten nytte for dem. Muhammed ’alaihis-salâms velsignede hustruer (radiy-Allahu ta‘âlâ ’anhunna) derimot hjalp Ham i denne verdens og âkhirats anliggender, holdt ut fattigdommen med tålmodighet, var takknemlige og gjorde stor tjeneste i utbredelsen av Islâm. 51- Slektskap gjennom blod eller gjennom nikâh (den ekteskapskontrakten Islâm foreskriver) vil ikke være til noen nytte på qiyâmat-dagen. Rasûlullahs (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) slektninger er unntatt fra dette. 52- Det er til nytte i denne og den neste verden å bli oppkalt etter Rasûlullahs velsignede navn. Sanne troende som bærer Hans velsignede navn, skal ikke komme inn i Jahannam. 53- Hvert eneste av Hans ord og hver eneste av Hans handlinger er rett. Hver eneste av Hans avgjørelser (ijtihâd) blir bekreftet som rett av Allahu ta‘âlâ. 54- Det er fard for alle å elske Ham. Han sa: «Den som elsker Allahu ta‘âlâ, elsker meg.» Tegnet på å elske Ham er å rette seg etter Hans religion, Hans vei, Hans sunnat og Hans akhlâq. I Koranen al-karîm ble Han befalt å si: «Hvis dere følger meg, vil Allahu ta‘âlâ elske dere.»

55- Det er wâjib (nær fard) å elske Hans Ahl al-Bayt. Han sa: «Den som nærer fiendskap mot min Ahl al-Bayt, er en munâfiq (hykler).» Hans Ahl al-Bayt er de av Hans slektninger som det er harâm for å ta imot (Islâms påbudte almisse som kalles) zakât. Det er Hans hustruer og de troende som nedstammer fra Hans forfar Hâshim, det vil si etterkommerne av Alî, Uqayl, Ja‘far Tayyâr og Abbâs.

56- Det er wâjib å elske alle Hans Ashâb. Han sa: «Nær ikke fiendskap mot mine Ashâb etter meg! Å elske dem er å elske meg. Fiendskap mot dem er fiendskap mot meg. Den som sårer dem, har såret meg. Og den som sårer meg, sårer Allahu ta‘âlâ. Allahu ta‘âlâ vil pine den som sårer Ham.»

57- Allahu ta‘âlâ skapte fire hjelpere for Muhammed ’alaihis-salâm, to i himmelen og to på jorden. Det er Jabrâîl, Mikâîl, Abû Bakr og ’Umar (radiy-Allahu ta‘âlâ ’anhum ajma‘în).10 58- Hver den som dør etter å ha nådd voksen alder, mann eller kvinne, vil i graven bli spurt om Muhammed ’alaihis-salâm. Etter spørsmålet: «Hvem er din Rabb?» vil spørsmålet: «Hvem er din Profet?» følge. 59- Å lese Muhammed ’alaihis-salâms hadîth ash-sharîfer er en ibâdat (tilbedelseshandling). Den som leser dem, får thawâb.

Når man skal lese hadîth ash-sharîfer, er det mustahâb å ta abdast, å bære rene klær, å ta på seg god duft, å legge boken med hadîth ash-sharîfer på noe høyt (høyere enn navlen), at den som leser, ikke reiser seg for dem som kommer inn, og at de som lytter, ikke snakker sammen. De som stadig leser hadîth ash-sharîfer, får strålende, lyse og vakre ansikter. Den samme gode oppførselen (som kalles adab) må man også holde når man leser (eller resiterer) Qur’ân al-karîm. 60- For å ta Hans velsignede sjel kom Azrâîl ’alaihis-salâm i menneskeskikkelse og ba om lov til å komme inn. 61- I Sin grav lever Han et liv som vi ikke kjenner. Han resiterer Koranen al-karîm og utfører namâz i Sin grav. (Slik er det med alle Profetene.) 62- Englene hører muslimer over hele verden resitere salawât for Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) og kommer til Hans grav og forteller Ham om det. Tusenvis av engler besøker Hans grav hver dag. 63- Jorden i Hans velsignede grav er mer verdifull enn ethvert annet sted, også Kâ‘ba og Jannahene. 64- Hver morgen og hver kveld blir de gjerninger og ibâdater som Hans ummat har utført, vist Ham. Han ser dem som utfører dem, og ber Allahu ta‘âlâ om tilgivelse for dem som har syndet. 65- Det er mustahâb også for kvinner å besøke Hans grav. Andre graver er det bare tillatt for kvinner å besøke på tider da ingen er der, og i en drakt som sømmer seg for en muslim. 66- Etter den velsignede Profetens død, så vel som da Han levde, tar Allahu ta‘âlâ imot bønnene fra dem som gjør tawassul med Ham, det vil si ber for Hans skyld og for Hans æres skyld, hvor som helst og når som helst.

En dag kom en landsbyboer til Hans velsignede grav og ba: «O min Rabb! Du har befalt å sette slaver fri. Dette er Din Profet, og jeg er en av Dine slaver. For Din Profets skyld, sett meg fri fra Jahannams ild!» Da hørtes en røst som sa: «O Min slave! Hvorfor ba du bare om at du selv skulle settes fri? Hvorfor ba du ikke om at alle Mine slaver skulle settes fri? Gå nå! Jeg har satt deg fri fra Jahannam.»

Hâtim al-Esam Balhî, en av de mest kjente awliyâ, sto ved Rasûlullahs grav og ba: «Yâ Rabbî! Jeg har besøkt Din Profets grav. Send meg ikke tomhendt tilbake!» Da hørtes en røst som sa: «O Min tjener! Jeg har tatt imot ditt besøk ved Min Elskedes grav. Jeg har tilgitt deg og dem som besøkte den sammen med deg.»

Imâm Ahmad Qastalânî (rahmatullahi ‘alaih) forteller: «Jeg led av en sykdom i noen år. Legene kunne ikke finne noen kur for den. En natt i Mekka bønnfalt jeg Rasûlullah inderlig. Den natten så jeg i drømme en person som holdt et papir i hånden. På papiret leste jeg: ‘Med Rasûlullahs tillatelse står legemidlet for Ahmad Qastalânîs sykdom skrevet her.’ Da jeg våknet, var sykdommen borte.» Qastalânî forteller videre: «En stakkars pike var rammet av epilepsi. Jeg bønnfalt Rasûlullah inderlig om at hun måtte bli frisk. I drømme brakte en person meg den jinnîen som hadde gjort piken syk, og sa: ‘Rasûlullah har sendt deg denne.’ Jeg ble sint på jinnîen og ropte til ham. Han sverget overfor meg at han aldri mer skulle skade piken, og så våknet jeg. Kort etter fikk jeg høre at piken var blitt frisk fra epilepsien.»

67- På qiyâmat-dagen skal Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) være den første som reiser seg fra graven. Han skal være kledd i Jannahs klær. Han skal ri på (Jannahs ridedyr som kalles) Burâq til samlingsstedet (som kalles mahshar-stedet), med fanen «Liwâ al-hamd» i hånden. Profetene og alle mennesker skal stå under denne fanen. Alle skal bli svært utmattet av å vente der i tusen år. Menneskene skal i tur og orden gå til Profetene Âdam, Nûh, Ibrâhîm, Mûsâ og Îsâ (’alaihimus-salâm) og be dem gå i forbønn for at regnskapet skal begynne. Hver av dem skal be seg unnskyldt, si at de skammer seg og frykter Allahu ta‘âlâ, og vegre seg for å gå i forbønn. Til slutt skal de komme til Rasûlullah og bønnfalle Ham. Han skal gjøre sajda og be, og Hans forbønn skal bli tatt imot. Først skal regnskapet for Hans ummat bli gjort opp; de skal være de første som går over Sirât, og de første som kommer inn i Jannah. Hvor de enn går, skal de fylle stedet med nûr.

Når Hadrat Fâtima (radiy-Allahu ’anhâ) går over Sirât, skal en røst rope: «Lukk øynene, alle sammen! Muhammed ’alaihis-salâms datter kommer.»

68- Den rangen Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) skal ha i Jannah, kalles Wasîla. Det er den høyeste rangen i Jannah. Roten til treet Sidrat al-muntahâ, som strekker en gren til hver enkelt i Jannah, er der. Velsignelsene til folket i Jannah skal komme til dem gjennom disse grenene.

69- I den adhân som ble ropt i Âdam ’alaihis-salâms tid, ble også Muhammed ’alaihis-salâms navn nevnt.

70- I Tawrât, Injîl og Zabûr ble Muhammed ’alaihis-salâm, Hans fire khalîfaer (Abû Bakr, ’Umar, ’Uthmân og Alî), Hans Ashâb og noen av Hans ummat omtalt med vakre egenskaper og lovprist. Allahu ta‘âlâ avledet ordet «Muhammed» av Sitt eget navn «Mahmûd» og ga det som navn til Sin Habîb. Allahu ta‘âlâ ga også Sine navn «Raûf» og «Rahîm» til Sin Habîb. 71- Én gang da Han var tre år gammel, igjen da Han fikk vite om Sitt profetskap som førtiåring, og enda en gang da Han som femtitoåring ble ført opp til himmelen i Mi‘râj-natten, åpnet englene Hans bryst. De tok ut Hans hjerte og vasket det med vann fra Jannah i et kar de hadde brakt fra Jannah. 72- Han så med egne øyne de syv stjernene i stjernehopen som kalles Surayyâ (Plejadene), ved stjernebildet Tyren, og sa hvor mange de var. Denne stjernehopen kalles også Syv søstre. 73- Noen drakk av Hans blod etter hijâma (kopping). Han erklærte: «Jahannams ild skal ikke brenne ham.» 74- Et av Hans største mirakler er at Han ble ført opp i det som kalles Mi‘râj. På Jannahs ridedyr som kalles Burâq, ble Han ført fra Mekka til Quds (Jerusalem) og derfra opp til himlene og til Arsh. Der ble Han vist underfulle ting. Han så Allahu ta‘âlâ med Sine egne øyne, men på en måte som ligger utenfor menneskelig kunnskap. (Dette skjedde utenfor den materielle verden, det vil si i âkhirats verden.) På et øyeblikk ble Han ført hjem igjen. Ingen annen Profet ble velsignet med Mi‘râj-miraklet.

75- Det ble gjort fard (påbudt) for Hans ummat å resitere salât og salâm for Ham én gang i livet. Allahu ta‘âlâ og englene sier også salât og salâm for Ham, uavbrutt.

«Jeg ønsker profetskap som tjener.» Hadîth ash-sharîf

76- Hans velsignede hjerte var alltid hos Allahu ta‘âlâ: om natten, både når Han sov og når Han var våken, når Han var blant mange og når Han var alene, hjemme og på reise, i krig, når Han gråt og når Han lo. Det var tider da Han bare var med Allahu ta‘âlâ.

For å kunne utføre Sine plikter i verden og vende Sitt velsignede hjerte tilbake til menneskenes verden, gikk Han til Sin hustru Âisha (radiy-Allahu ’anhâ) og sa: «O Âisha! Snakk litt med meg (så jeg kan komme til meg selv).» Deretter gikk Han ut til Sine Ashâb for å formane og veilede dem. Etter å ha utført morgennamâzens sunnat (den delen som ikke er påbudt, men som muslimene utfører for å følge Profeten) hjemme og snakket en liten stund med Hadrat Âisha, gikk Han til masjiden for å lede Sine Ashâb i fard-delen (morgennamâzens to påbudte rak‘ater). Denne tilstanden hører til hasâis al-payghambarî (egenskaper som er særegne for Hadrat Muhammed). Hadde Han gått ut uten å ha snakket med Âisha (radiy-Allahu ’anhâ), ville ingen ha kunnet se Ham i ansiktet på grunn av de guddommelige tajallîer (åpenbaringer) og nûr i Hans ansikt. 77- Han ba ikke om rang eller kongemakt, men ønsket profetskap og fattigdom. En morgen, mens Han talte med Jabrâîl ’alaihis-salâm, sa Han at de ikke hadde hatt en eneste bit mat i huset den natten. I samme øyeblikk kom Isrâfîl ’alaihis-salâm og sa: «Allahu ta‘âlâ har hørt hva Du sa, og har sendt meg. Hvis Du ønsker det, skal hver stein Du berører med Din hånd, bli til gull, sølv eller smaragd. Hvis Du ønsker det, kan Du utøve Ditt profetskap som konge.» Rasûlullah sa tre ganger: «Jeg ønsker profetskap som tjener.»

78- De andre Profetene (’alaihimus-salawâtu wat-taslîmât) var Profeter for bestemte tider og bestemte land. Muhammed ’alaihis-salâm ble sendt som Profet til alle mennesker og jinner på jorden frem til qiyâmat. Noen lærde sier at Han er Profet også for englene, dyrene, plantene og de livløse tingene, kort sagt for alle skapninger.

79- Hans barmhjertighet og velgjerning når alle vesener. Hans velgjerning mot de troende er åpenbar. De vantro som levde i de andre Profetenes (’alaihimus-salawâtu wat-taslîmât) tid, ble straffet mens de ennå levde i verden, og ble utslettet. De som ikke trodde på Muhammed ’alaihis-salâm, ble ikke straffet i denne verden. En dag spurte Han Jabrâîl ’alaihis-salâm: «Allahu ta‘âlâ har kunngjort at jeg er sendt som en barmhjertighet for verdenene. Har også du fått del i min barmhjertighet?» Jabrâîl svarte: «Overfor Allahu ta‘âlâs storhet og veldighet levde jeg alltid i frykt for hvordan min ende skulle bli. Da jeg brakte Deg âyatene (den 20. og 21. âyaten i Sûrah at-Takwîr) som erklærer at jeg er pålitelig, ble jeg ved denne lovprisningen fri fra den forferdelige frykten, og jeg følte meg trygg. Kan det finnes større barmhjertighet enn dette?» 80- Allahu ta‘âlâ ville at Muhammed ’alaihis-salâm skulle bli fullt ut tilfreds. (Som vi har sagt under den trettifemte dyden, skal Allahu ta‘âlâ gi Ham det Han ønsker, til Han er tilfreds. Dette er kunngjort i Sûrah ad-Duhâ.)

81- Som det står skrevet i boken Mawâhib al-ladunniyya, er det en svært kjent hadîth ash-sharîf som lyder: «Jeg ba min Rabb om at min ummat ikke måtte samles i enighet om dalâlat (vranglære, avvik fra den rette vei). Han tok imot det.»

I en annen hadîth ash-sharîf sa Han: «Allahu ta‘âlâ har beskyttet dere mot tre ting: For det første har Han beskyttet dere mot å samles i enighet om dalâlat. For det andre: Den som dør av en smittsom sykdom, får like mye thawâb som en martyr (shahîd). For det tredje: Hvis to sâlih (fromme) muslimer vitner om at en muslim er god, skal denne muslimen komme inn i Jannah.»

Og i en hadîth ash-sharîf sa Han: «Uenigheten blant mine Ashâb er en barmhjertighet for dere» og «Uenigheten blant min ummat (at de deler seg i madhhaber i spørsmål om ibâdat og handlinger) er en barmhjertighet.» Når Hans ummat strever for å finne sannheten og det rette, oppstår det meningsforskjeller blant dem. Og dette strevet blir årsak til (Allahu ta‘âlâs) barmhjertighet. Denne hadîth ash-sharîfen er blitt fornektet av to slags mennesker: den ene kalles «mâjin», den andre «mulhid». En mâjin er en bedrager som bruker religionen som redskap for verdslig vinning. Og en mulhid er en forvillet person som er blitt vantro ved å gi âyat al-karîmaene betydninger etter sine verdslige interesser. Yahyâ ibn Sa‘îd sier at de islamske lærde gjør tingene lette. Om én og samme sak har én sagt at den er halâl (tillatt), og en annen at den er harâm (forbudt). Det de sa var halâl for fromme mennesker, sa de var harâm i tider med fitna (forfall og uro). Som hadîth ash-sharîfene ovenfor viser, er ijmâ‘ al-ummat, det vil si enigheten blant de dyptlærde som kalles «mujtahid», en av adilla ash-shar‘iyya. Med andre ord er den en av de fire kildene til religiøs kunnskap. De fire madhhabene (som er Hanafî, Shâfi‘î, Mâlikî og Hanbalî) er sanne og rette. Madhhabene er Allahu ta‘âlâs barmhjertighet mot muslimene. 82- Rasûlullahs velsignede døtre og hustruer (radiy-Allahu ta‘âlâ ’anhunna) er de høyeste blant verdens kvinner. Og alle Hans Ashâb er, etter Profetene, de høyeste av alle mennesker. Hans byer, først Mekka al-Mukarrama og deretter Medîna al-munawwara, er de mest verdifulle stedene på jorden. For én rak‘at namâz utført i Hans masjid ash-sharîf skrives thawâb for tusen rak‘ater. Det samme gjelder de andre ibâdatene.

Rommet mellom Hans grav og Hans minbar er en av Jannahs hager. Han sa:

«Den som besøker meg etter min død, er som om han besøkte meg mens jeg levde. En troende som dør på et av (de stedene som kalles) Haramayn, skal på qiyâmat-dagen gjenoppstå i trygghet.» De to velsignede byene Mekka og Medîna kalles Haramayn. 83- Hvert menneskes slekt føres videre gjennom sønnene. Men Muhammed ’alaihis-salâms slekt føres videre gjennom Hans datter Fâtima. Dette er også meddelt i en hadîth ash-sharîf. 84- Hvert menneske har en venn blant jinnene. Denne shaytanen er vantro. Den hvisker alltid waswasa (tvil og onde innskytelser) inn i hans hjerte og prøver å ta fra ham hans îmân (tro) og få ham til å begå synder. Rasûl ’alaihis-salâm førte Sin venn blant jinnene til îmân.

85- Da Rasûlullahs (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) dødsstund nærmet seg, kom Jabrâîl ’alaihis-salâm til Ham, brakte Ham salâm (hilsen) fra Allahu ta‘âlâ og fortalte at Han spurte hvordan Han hadde det. Han meddelte Ham at Hans død var nær. Deretter ga han Ham mange gledelige budskap om Ham selv og Hans ummat.

Hele verden tar jeg ikke i bytte for støvet fra Dine føtter, O Rasûlallah!
De syv himlene bytter jeg ikke mot ett hårstrå av Deg, O Rasûlallah!
Siddîqs ønske er å være én eneste av Dine forglemmelser, O Rasûlallah!
Irfâns lengsel er å være støv for Dine føtter, O Rasûlallah!