AVSKJEDSKHUTBAEN

All hamd tilhører Allahu ta‘âlâ alene. Vi lovpriser Ham, ber Ham om tilgivelse og vender oss til Ham i anger. Vi søker tilflukt hos Allahu ta‘âlâ mot det onde i våre nafs og mot syndene i våre gjerninger. Den som Allahu ta‘âlâ har ledet på den rette vei, kan ingen føre vill, og den som Han lar fare vill, kan ingen lede på den rette vei. Jeg vitner om at det ikke finnes noen gud unntatt Allahu ta‘âlâ. Han er Én. Han har ingen like og ingen partner. Og jeg vitner også om at Muhammed (’alaihis-salâm) er Hans tjener og rasûl.

O Allahs tjenere! Mitt testamente til dere er at dere frykter Allahu ta‘âlâ og adlyder Ham.

O mennesker! Hør godt etter hva jeg sier! Jeg vet ikke, kanskje vil jeg etter dette året aldri mer møte dere her. O mennesker! Slik disse dagene deres er hellige dager, slik disse månedene deres er hellige måneder, og slik denne byen deres (Mekka) er en velsignet by, slik er også deres liv, eiendom og ære hellige. De er beskyttet mot enhver form for overgrep.

Mine Ashâb! I morgen skal dere møte deres Rabb, og dere vil visselig bli spurt om alle deres tilstander og handlinger fra i dag. Vokt dere for å vende tilbake til de gamle villfarelsene etter meg og hogge hodet av hverandre!

La dem som er til stede her, gi dette mitt testamente videre til dem som ikke er her!

Det kan være at den som det blir gitt videre til, forstår og bevarer det bedre enn den som var her og hørte det. Mine Ashâb! Den som har noe i forvaring, skal gi det tilbake til eieren!

Enhver form for renter er avskaffet. De er under min fot. Men dere skal betale tilbake hovedstolen av gjelden deres. Gjør ikke urett, og la dere heller ikke påføre urett. Ved Allahu ta‘âlâs befaling er rentevirksomhet heretter forbudt. Enhver form for denne stygge skikken, som er levnet fra Jâhiliyya-tiden, er under min fot. Den første renten jeg avskaffer, er renten til (min farbror) Abbâs, Abdulmuttalibs sønn. Mine Ashâb! Blodhevnsakene som ble ført i Jâhiliyya-tiden, er også fullstendig avskaffet. Den første blodhevnsaken jeg avskaffer, er blodhevnsaken til Rabî‘a (min farbrors sønn), Abdulmuttalibs barnebarn.

O mennesker! Å flytte de harâm månedene (da det er forbudt å føre krig) for å kunne føre krig er utvilsomt å gå svært langt i kufr. Dette er noe som de vantro blir ført vill ved. Ett år godtar de (en måned) som halâl, og året etter erklærer de den som harâm. Dette gjør de for å få det til å stemme med antallet av de månedene som Janâb al-Haqq har gjort halâl og harâm. De gjør halâl det som Allahu ta‘âlâ har gjort harâm, og harâm det som Allahu ta‘âlâ har gjort halâl.

O mine Ashâb! Vi gjør hajj nøyaktig til rett tid. Månedenes rekkefølge er den samme som på den tiden Allahu ta‘âlâ skapte dem. Det er ingen tvil om at tiden er vendt tilbake til den formen og ordningen den hadde den dagen Allahu ta‘âlâ skapte den.

«O min Allah! Øk dette Baits ære, opphøyethet, majestet og anseelse. Og øk også æren, majesteten, ærbødigheten og godheten til dem som viser det ære ved å gjøre hajj og ’umra.» Hadîth ash-sharîf

O mennesker! I dag har shaytan for alltid mistet evnen til på nytt å få innflytelse og herredømme over disse landene deres. Men følger dere ham i de gjerningene som dere ser på som små, utenom de tingene jeg har avskaffet, vil det glede ham. Vokt dere også for disse for å bevare religionen deres!

O mennesker! Jeg formaner dere til å ta vare på kvinnenes rettigheter og til å frykte Allahu ta‘âlâ i denne saken. Dere har tatt kvinnene til dere som en betrodd gave fra Allahu ta‘âlâ; dere har gjort deres ære og kyskhet halâl for dere ved å gi løfte i Allahu ta‘âlâs navn. Dere har rettigheter over kvinnene, og de har rettigheter over dere. Den retten dere har over kvinnene, er at de ikke lar noen dere ikke liker, krenke familiens ukrenkelighet. Slipper de inn i hjemmet deres noen som dere ikke godtar, kan dere slå dem lett for å få dem til å avstå fra det. Og kvinnenes rettighet over dere er at dere på lovlig vis sørger for all deres mat og klær. O mu‘minere (dere som tror på Allahu ta‘âlâ)! Jeg etterlater dere en betrodd arv; så lenge dere holder fast ved den, vil dere aldri gå vill. Denne betrodde arven er Allahu ta‘âlâs Bok, Qur’ân al-karîm. (I andre overleveringer er det også nevnt: «min sunnat» og «min Ahl al-Bayt».)

O mu‘minere! Hør godt etter hva jeg sier, og bevar det godt! En muslim er en muslims bror, og slik er alle muslimer brødre. Det er ikke halâl for noen å krenke noen rett som tilhører hans bror i religionen, med mindre han selv gir det av fri vilje. Mine Ashâb! Gjør ikke urett mot deres nafs (dere selv). Også dere selv har en rett over dere. O mennesker! Allahu ta‘âlâ har gitt enhver som har en rett, hans rett (i Qur’ân al-karîm). Det er ikke behov for å testamentere til en arving. Barnet tilhører den i hvis seng det er født. For den som begår zinâ (hor), er det berøvelse. Måtte den ætteløse som påstår å nedstamme fra en annen enn sin far, eller den utakknemlige som gir seg ut for å høre til en annen enn sin herre, rammes av Allahu ta‘âlâs vrede og bli forbannet av englene og alle muslimer! Janâb al-Haqq godtar verken angeren eller det rettferdige vitnemålet fra slike mennesker. O mennesker! Deres Rabb er én. Deres far er også én; dere er alle Âdams (’alaihis-salâm) barn. Og Âdam er skapt av jord. Den mest verdifulle av dere hos Allahu ta‘âlâ er den av dere som har mest taqwâ (fromhet, frykt for Allahu ta‘âlâ). En araber har ingen fortrinn fremfor en ikke-araber. Fortrinn finnes bare i taqwâ. Om en vanfør svart slave blir satt som hersker over dere, og han styrer dere etter Allahs Bok, så hør på ham og adlyd ham. Den skyldige kan ikke anklages for annet enn sin egen skyld. En far kan ikke anklages for sin sønns forbrytelse, og en sønn kan ikke anklages for sin fars forbrytelse.

O mennesker! Vær på vakt! Disse fire tingene må dere aldri gjøre:

1- Sett aldri noe som partner ved Allahs side.

2- Drep aldri urettmessig et liv som Allah har gjort harâm.

3- Begå aldri zinâ (hor).

4- Stjel aldri.

Jeg er blitt befalt å gjøre jihâd mot menneskene inntil de sier: «Lâ ilâha illallah, Muhammadun rasûlullah» (det vil si inntil de blir muslimer). Når de sier dette, har de beskyttet sitt blod og sin eiendom. Men regnskapet deres tilhører Allahu ta‘âlâ. O mennesker! I morgen (i âkhirat) vil de spørre dere om meg; hva vil dere si? … Ashâb al-kirâm svarte: «Vi vitner om at Du har forkynt Allahu ta‘âlâs religion, at Du har oppfylt Din plikt, og at Du har gitt oss formaninger og råd.» Da løftet vår Mester Rasûl al-akram (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) Sin velsignede pekefinger, senket den ned mot forsamlingen og sa: «Vær vitne, O min Rabb! Vær vitne, O min Rabb! Vær vitne, O min Rabb!»

Den dagen vår elskede Profet holdt Sin avskjedskhutba, ble den tredje âyat al-karîmaen i Sûrah al-Mâida sendt ned, i betydning: «I dag har Jeg fullkommengjort deres religion for dere. Jeg har fullført Min velsignelse over dere og er tilfreds med å gi dere Islâm som religion …» Da vår Mester, Profeten, resiterte denne âyat al-karîmaen for Sine Ashâb, begynte Hadrat Abû Bakr å gråte. Da Ashâb al-kirâm spurte ham hvorfor han gråt, sa han: «Denne âyat al-karîmaen viser at Rasûlullahs bortgang er nær. Derfor gråter jeg.»1

Etter khutbaen sto Han i waqfa ved Jabal ar-Rahma. Han ba ikke kvelds-namâz på Arafât, men ledet den i Muzdalifa sammen med natt-namâz. Den natten ble de i Muzdalifa. Neste morgen sto Han i waqfa ved Mash‘ar al-harâm. På den første dagen av ’Îd (høytiden) dro Han fra Muzdalifa til Minâ. Underveis stanset Han ikke i dalen som heter Muhassar, der Ashâb al-fîl2 hadde gjort holdt, men dro forbi. Han kom til Minâ. Her slaktet Han selv 63 av offerkamelene og ga deretter kniven til Hadrat Alî. Hadrat Alî slaktet resten. På den andre, tredje og fjerde dagen av ’Îd kastet de steiner ved jamraene (steningen av shaytan), og på den fjortende dagen i Dhu’l-hijja, før morgen-namâz, kom de til Baitullah og gikk avskjeds-tawâf. Vår Mester Rasûlullah ble i Mekka i ti dager, utførte Sin avskjeds-hajj og avskjeds-tawâf og vendte så tilbake til Medîna. Han ba to rak‘at namâz i Masjid an-Nabawî og gikk så inn i Sitt lykksalighetens hjem. Etter avskjeds-hajjen dro Ashâb al-kirâm tilbake dit de var kommet fra, og fortalte folk der hva Rasûlullah hadde kunngjort og befalt.