Områdene som zakât-innkreverne ble sendt til
Han satte også Hadrat Abû Mûsâ al-Ash‘arî i Mekka for å undervise i Qur’ân al-karîm og religiøse spørsmål.1 Han utnevnte Abû Sufyân ibn Harb til guvernør over Najrân i Jemen og satte Kasir ibn Abdullah til å være hans medhjelper. Da sakene i Mekka var ordnet, dro de til Marruzzahrân. Der ble resten av krigsbyttet fordelt. Så dro Han av sted igjen med Sine ærerike Ashâb og kom til Medîna mot slutten av Dhu’l-qâda. De hadde forlatt Medîna onsdag den tiende Ramadân ash-sharîf. Dette felttoget varte i omkring tre måneder.
En dag dykket jeg ned i sorgens hav av tanker,
visste ikke hva jeg gjorde, jeg mistet meg selv,
jeg kom mine synder i hu og fryktet for min ende,
da hørte jeg en av Dine etterkommere si dette verset:
Du er Ahmad og Mahmûd og Muhammed, min Mester,
Du er Sultanen bekreftet av Haqq for oss, min Mester.
Vi har håp, vi sukker ikke i fortvilelse.
Vi ødelegger ikke îmânens kapital.
Vi søker ikke tilflukt hos andre når Din port er der.
Vi trenger ikke se til noen annen, takket være Deg.
Du er Ahmad og Mahmûd og Muhammed, min Mester,
Du er Sultanen bekreftet av Haqq for oss, min Mester.
Shaykh Gâlib
Viktige hendelser i det åttende året etter Hijra
Fire menn fra Banî Sa‘laba kom til Rasûlullahs forsamling. De sa: «Folket vårt har sendt oss. Vi har hørt at ens Islâm ikke er fullstendig hvis man ikke gjør hijra.» Han sa: «Hvor dere enn er, så hold dere til taqwâ; det skader ikke om dere ikke gjør hijra. Det skader verken religionen eller folket deres.» Så sendte Han dem til Ramla bint Hâriths hus, der de ble beværtet. Senere ga Han hver av dem fire wakiyya sølv og ga dem lov til å reise hjem. Samme år gikk Zaynab, datteren til Rasûlullah (sall-Allahu ‘alaihi wa sallam), bort. Man laget en båre til henne. Den første båren i Islâm ble laget til henne. Hun var Abu’l-Âs’ hustru. Da han på Badrs tid sendte henne av sted fra Mekka til Medîna, kastet Habâr underveis et spyd mot Hadrat Zaynabs kamel. Hun falt av kamelen, mistet barnet hun bar, og ble syk. Dette ble årsaken til hennes død. Hun etterlot seg to barn. Samme år, i måneden Dhu’l-hijja, ble Rasûlullahs sønn Ibrâhîm født. Hans mor var Mâriya Hâtun (radiy-Allahu ta‘âlâ ’anhâ). Abû Râfi‘ kom og brakte det gode budskapet. For det satte Han en slave fri. Som ’aqîqa slaktet Han en vær. Han lot Ibrâhîms hår barbere og ga sølv tilsvarende hårets vekt som sadaqa. Han begravde håret hans.
Viktige hendelser i det niende året etter Hijra
I begynnelsen av måneden Muharram i det niende året etter Hijra utnevnte Verdenenes Mester zakât-innkrevere (âmil, sâ‘î) for stammene. Så langt det var mulig, fikk hver stamme en âmil som selv hørte til den. Han sendte Ibn Hasib al-Aslamî til Aslam og Gaffar, Abbâd ibn Bishr til Banî Salim og Muzayna, Amr ibn Âs til Fazâra, Dahhâk ibn Sinân til Banî Kilâb, Râfi‘ ibn Maknat al-Jahni til Jahina, og Bishr ibn Sufyân Ka‘b til Banî Ka‘b og Banî Tamîm.
Ett år senere sendte folket i Tâif en delegasjon på seks personer til vår elskede Profet i Medîna for å bli muslimer. Da Verdenenes Mester forlot Tâif ett år tidligere, hadde Han bedt: «O min Rabb! Vis Thaqîf-folket den rette veien, før dem til oss.» Nå var Thaqîf-folket kommet for å bli muslimer. Vår Mester Rasûl al-akram gledet seg svært over at de ble muslimer, ga dem visse privilegier og sendte dem tilbake til Tâif. Han utnevnte Hadrat ’Uthmân ibn Abi’l-Âs til guvernør over dem.2
Negusens bortgang
Det var i måneden Rajab i det niende året etter Hijra. En dag sa vår Mester Rasûlullah til Sine Ashâb: «I dag er en from bror av dere gått bort. Reis dere og be janâza-namâz for ham.» Vår Mester, Profeten, ble imâm og ledet janâza-namâz for den avdøde i hans fravær. Så sa Han: «Vi har bedt Allahu ta‘âlâ om tilgivelse for deres bror Ashama, Negusen.»
En tid senere kom det nyheter fra Abessinia, og man fikk vite at Negusen Ashama (rahmatullahi ta‘âlâ ’alaih) var gått bort. Det var den samme dagen som vår Mester, Profeten, hadde ledet janâza-namâz for ham i Medîna.3
«Hvor dere enn er, så hold dere til taqwâ; det skader ikke om dere ikke gjør hijra. Det skader verken religionen eller folket deres.» Hadîth ash-sharîf
Måtte mitt liv bli ofret på Din vei,
Muhammed, vakker av navn og vakker av vesen,
kom og gå i forbønn for Din ringeste tjener,
Muhammed, vakker av navn og vakker av vesen.
Mange er de troendes trengsler,
deres glede og lykke er i âkhirat,
Han er de atten tusen verdeners Mustafâ,
Muhammed, vakker av navn og vakker av vesen.
Han som vandret gjennom de syv himlene og ferdedes over Kursî,
Han som på Mi‘râj ba Haqq for Sin ummat,
Muhammed, vakker av navn og vakker av vesen.
Hva skal Yûnus med de to verdener uten Deg?
Du er den sanne Profet, uten tvil og uten mistanke,
de som ikke følger Deg, går bort uten îmân,
Muhammed, vakker av navn og vakker av vesen.