Regnbønn

I det sjette året etter Hijra var det en fryktelig tørke; ikke en eneste dråpe falt fra himmelen. Derfor vokste det ikke noe gress på jorden, og mennesker og dyr led av sult. En fredag i måneden Ramadân ash-sharîf la folk frem sitt ønske for vår elskede Profet: «O Rasûlullah! Om Du bare ville be, slik at Allahu ta‘âlâ skjenket oss regn!» Vår Mester, Profeten, gikk ut i ørkenen sammen med Sine Ashâb, og uten at adhân ble ropt og iqâmat sagt, ba de en namâz på to rak‘ater. Vår Mester, Profeten, vrengte Sin velsignede ridâ (kappe) og sa takbîr. Så løftet Han Sine velsignede hender så høyt at Hans velsignede armhuler kunne ses gjennom ermene, og begynte å be: «O min Allah! Skjenk oss regn!» Ashâb al-kirâm sa: «Âmîn! Âmîn!» I det øyeblikket var himmelen helt klar; det fantes ikke en sky. Mens vår Mester Rasûl al-akram ba, begynte det å blåse, og man så at himmelen ble dekket av skyer. Så begynte det å regne stille og fint. Denne gangen ba Verdenenes Mester: «O min Allah! La det øse ned, og gjør det til velsignelse for oss!» I samme øyeblikk begynte regnet å øse ned. Det var ikke et tørt sted igjen på klærne til vår Mester, Profeten, og Ashâb al-kirâm. Før de nådde hjem, hadde vannet gjort alt til en sjø. Alle vasset gjennom vannet. Regnet fortsatte. Den dagen, dagen etter, dagen etter der igjen … Ved tiden for fredagsbønnen uken etter sa Ashâb al-kirâm: «O Rasûlullah! På grunn av regnvannet har husene våre begynt å falle sammen, og dyrene våre har begynt å drukne. Om Du bare ville be til Allahu ta‘âlâ, slik at regnet stanset!» Vår elskede Profet smilte, løftet Sine velsignede hender og ba:

«O min Rabb! Send dette regnet til åkrene, til de stedene der trærne vokser, og til dalene!» I samme øyeblikk stanset regnet, som hadde falt i en uke, og de stedene det var bedt for, begynte å få regn.

Verdenene ble fylt av nûr
Den natten Muhammed ble født,
Mu‘min og munâfiq ble skilt
Den natten Muhammed ble født.
Fra himmelen ble nûr kastet ned til jorden,
Awliyâ – de syv og de førti – sluttet seg til,
Munkens tunge ble bundet
Den natten Muhammed ble født.

«I dag er den beste av våre ryttere Abû Katâda, og den beste av våre fotsoldater er Salama ibn Akwa‘.» Hadîth ash-sharîf