Å GI ZAKÂT

Den tredje grunnpilaren i Islâm er å gi zakât.

For at det skal gis zakât av gull og sølv og handelsvarer, må de ha nådd en mengde som kalles nisâb. Nisâb betyr grensen mellom rikdom og fattigdom. Nisâb-mengden for gull er 96 gram. For sølv er den 672 gram. En person som utover det han trenger til sine nødvendige behov, eier en nisâb-mengde av en hvilken som helst slags eiendom, kalles rik. En person som ikke eier så mye, kalles fattig. Hvis den samlede vekten av gullmynter og gjenstander av gull, kvinners smykker, gullkroner på tennene og alle slags handelsvarer er 96 gram, eller sølvgjenstandene veier 672 gram, og man fortsatt har dem ett arabisk (hijrî) år (354 dager) senere, skal en førtiendedel av hele vekten skilles ut og gis til en eller flere av de åtte gruppene av mennesker som er nevnt i Koranen al-karîm. Dette kalles zakât. For eksempel skal en person som eier 100 gram gull, når det er gått ett arabisk år, legge til side to og et halvt (2,5) gram gull med niyyat for zakât og gi det til en fattig muslim han selv velger. Zakât skal gis til fattige som ikke eier nisâb for qurbân, til muslimer som har gjeld, til en som er fattig der han er, selv om han er rik i sitt hjemland, og til dem som er i nød på jihâd- eller hajj-veien.

En person som eier mer enn det han trenger til livsopphold, men mindre enn nisâb for qurbân, kalles fattig. Uansett hvor høy lønn en person har, kan han motta zakât hvis han har vanskelig for å forsørge familien sin, og det er ikke wâjib for ham å ofre qurbân og gi fitra. Den som lærer eller underviser i religiøs kunnskap, kan motta zakât, selv om han har underhold for førti år. Med zakât-penger kan man ikke bygge en moské, føre jihâd eller utføre hajj. En rik person kan ikke gi zakât til sine egne foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn, hustru eller til vantro. Den kan gis til svigerdøtre, søstre, brødre, farbrødre, morbrødre, fastre, mostre, svigersønner, svigermødre, svigerfedre, svogere og stebarn; det gir mer thawâb å gi den til disse (på betingelse av at de er fattige). En fattig skal få mindre enn nisâb-mengden. Men hvis han (den fattige) har barn, kan han få så mye at det, fordelt på hver av dem, blir mindre enn nisâb. Zakât gis ikke til dem som sløser bort sin formue eller bruker den til det som er harâm. Tidligere ble zakât ikke gitt til sayyidene (etterkommerne av vår Mester, Profeten). I dag er det tillatt å gi zakât også til dem, fordi de ikke får sin rett av krigsbyttet.

Vær ikke stolt av din eiendom og formue, si ikke: «Finnes det noen som meg?»

En motvind kan blåse og spre alt bort som agner på treskeplassen!

Det finnes fire slags zakât-eiendom:

1- Gull og sølv.

2- Alle slags varer som er kjøpt for handel.

3- Firbeinte dyr som beiter på mark og eng. 4- Jordens avlinger, det vil si ’ushr.

«Den dagen er Min barmhjertighet bare for dem som av frykt for Meg holder seg borte fra vantro og fra å synde, som gir sin zakât, og som tror på Koranen al-karîm og på Min Profet (’alaihis-salâm).» A‘râf: 156

Abû Hanîfa (rahimahullâhu ta‘âlâ) sa: «Så snart man høster avlingen av korn, frukt, grønnsaker og honning fra jord som vannes av regn eller elv, er det fard å gi en tiendedel av den til de fattige, uansett hvor stor mengden er. Dette kalles ’ushr. Det er harâm å spise av avlingen uten å ha gitt ’ushr av den.»

Hvis nisâb for handelsvarer er verdt 96 gram gull, gis en førtiendedel av innkjøpsverdien som gull. Eller den gis av handelsvarene selv. Har en person penger til gode og har gjeldsbrevene i hånden, må han gi zakât av dem. Den gis av den formuen han har i hånden. Det man gir, må overleveres til den fattige.

Nisâb for papirpenger beregnes bare etter gull, og en førtiendedel av den gis som gull. Betingelsene for at zakât skal være fard, er seks: 1- Å være muslim. 2- Å ha nådd puberteten. 3- Å være ved sans og samling. 4- Å være fri (ikke slave). 5- Å eie halâl zakât-eiendom av nisâb-mengde. 6- At eiendommen er mer enn det man trenger til sine nødvendige behov og til å betale sin gjeld. Når zakât er blitt fard for en person, og han ikke gir sin zakât til en fattig muslim, eller hvis han har annen gjeld, får han ikke thawâb for sine gode gjerninger og sin sadaqa, men det blir tvert imot synd. Det er fard for ham å gi sin zakât og betale sin gjeld.

Ramadân er kommet, moskeene er farget av nûr.

Kanonen har lydt, lampene er tent,
vi tror alle på dette.
De første ti dagene er rike på barmhjertighet,
så blir syndene tilgitt.
Fra Jahannam blir på Eid-natten
alle mu‘minene satt fri.
Min bror, også du må faste,
og utføre dine namâzer også!
Vokt deg for synd i hvert øyeblikk,
stor er pinen i Jahannam!
Fienden angriper deg
og sier at fasten svekker deg.
Han tråkker på vitenskap og kunnskap,
forræderen lyver alltid!
Våkn opp! Det meste av ditt liv er gått,
så fast, og forstå den sultne og den mette!
Les islamske bøker,
ta en duft av menneskelighet!