AWRAT-DELER OG KVINNERS TILDEKKING AV SEG SELV

Abû Sa‘îd al-Khudrî (radiy-Allahu ’anh) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa: «En mann skal ikke se på en annen manns awrat-deler, og en kvinne skal ikke se på en annen kvinnes awrat-deler!» Som man ser, er det harâm for menn å se på kvinner og for kvinner å se på menns awrat-deler, og likeledes er det harâm for menn å se på andre menns awrat-deler og for kvinner å se på andre kvinners awrat-deler. En manns awrat-deler (som det er harâm) for andre menn (å se på), er mellom knærne og navlen. Den samme regelen gjelder blant kvinner. Når det gjelder en kvinnes awrat-deler (som det er harâm) for menn (å se på), er det hele hennes kropp, unntatt hendene og ansiktet. Derfor kalles kvinner awrat. Uansett om en kvinne er muslim eller ikke-muslim, er det harâm å se på ansiktet til en nâ-mahram kvinne (en som man ikke er i slekt med, verken ved blod eller ekteskap) med shahwa (begjær), og det er harâm å se på hennes awrat-deler, selv uten begjær.

Jâbir ibn Abdullah (radiy-Allahu ’anh) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa: «Overnatt ikke i huset til en nâ-mahram kvinne!»

Aqaba ibn Âmir (radiy-Allahu ’anh) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa: «Vær ikke alene med en nâ-mahram kvinne i et rom! Hvis en kvinne er alene med sin manns bror eller med hans sønn, vil hun bli dratt med helt til døden.» Det vil si at det vil forårsake fitnaer (som igjen betyr katastrofale følger). Man må gjøre alt man kan for å unngå det. Denne hadîth ash-sharîfen er sitert i Sahîh al-Bukhârî og i Sahîh Muslim. Abdullah ibn Mas‘ûd (radiy-Allahu ’anh) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa: «En kvinnes kropp er awrat.» Det vil si at den må være tildekket. «Når en kvinne går ut, ser shaytan hele tiden på henne.» (Det vil si at han bruker henne som en felle for å narre menn og få dem til å begå synder.)

Burayda (radiy-Allahu ’anh) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa til Hadrat Alî: «Yâ Alî! Når du ser en kvinne, så vend ansiktet ditt bort fra henne. Se ikke på henne igjen! Det er ikke synd å se henne uventet, men det er synd å se på henne igjen.» Dette er sitert av Abû Dâwûd og av Dârimî.

Alî (radiy-Allahu ’anh) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa: «Yâ Alî! Blott ikke låret ditt, og se ikke på noens lår, verken en dødes eller en levendes!» Denne hadîth ash-sharîfen er sitert av Abû Dâwûd og av Ibn Mâja. Av dette forstår man at det å se på en død persons awrat-deler er som å se på en levende persons awrat-deler. (Vi må gjøre vårt ytterste for å unngå å se på idrettsfolks og badendes awrat-deler.)

Abdullah ibn ’Umar (radiy-Allahu ’anhumâ) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa: «Blott ikke deres awrat-deler! (Blott dem ikke selv når dere er alene.) For det finnes vesener som aldri forlater dere. Skam dere i deres nærvær og vis dem respekt!» Det er englene som kalles Hafaza, som beskytter mennesket mot jinnenes skade, og som bare forlater det når det er på toalettet og under ekteskapelig samvær.

Umm Salama (radiy-Allahu ’anhâ) forteller: Maymûna (radiy-Allahu ’anhâ) og jeg var sammen med Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) da Ibn Umm Maktûm (radiy-Allahu ’anh) ba om tillatelse (til å komme inn) og kom inn. Da Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) så ham, sa Han til oss: «Trekk dere tilbake bak forhenget!» Da jeg sa: «Er han ikke blind? Han ser oss ikke», sa Skapningenes Beste: «Er dere også blinde? Ser dere ham ikke?» Med andre ord: «Han er kanskje blind, men det er ikke dere.» Denne hadîth ash-sharîfen er sitert av Imâm Ahmad, Tirmidhî og Abû Dâwûd (rahimahumullâhu ta‘âlâ). Ifølge denne hadîth ash-sharîfen er det ikke tillatt for en kvinne å se på en mann som er nâ-mahram for henne, akkurat som det er harâm for en mann å se på en kvinne som er nâ-mahram for ham. Imâmene i våre (fire) madhhaber (rahimahumullâhu ta‘âlâ) tok også andre hadîth ash-sharîfer i betraktning og sa: «Det er vanskelig for en kvinne å la være å se på hodet og håret til nâ-mahram menn. Bud som er vanskelige å utføre, er ’azîmat. En manns awrat-deler for en kvinne er mellom knærne og navlen. Det er lett å la være å se på disse delene. Bud som er lette å utføre, er rukhsat.»

[Som man ser, fulgte Azwâj at-tâhirât (den velsignede Profetens rene hustruer) (radiy-Allahu ta‘âlâ ’anhunna) og Ashâb al-kirâm (radiy-Allahu ’anhum) ’azîmat-veien og holdt seg unna rukhsatene. Påstanden: «Kvinnene tildekket seg ikke på Profetens tid. Den måten kvinner i dag tildekker seg på, så de ser ut som busemenn, fantes ikke den gangen. Hadrat Âisha for eksempel gikk barhodet. Den nåværende skikken med at kvinner tildekker seg, ble funnet opp senere av fanatikere og fiqh-folk», er en avskyelig bakvaskelse som spres av britiske intriganter, hvis egentlige mål er å rive ned Islâm innenfra, og av zindîqer.]

’Umar al-Fârûq (radiy-Allahu ’anh) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa: «Hvis en mann er i halwat med en kvinne som er nâ-mahram for ham, blir shaytan den tredje av dem.» Denne hadîth ash-sharîfen er sitert av Tirmidhî. [Det er harâm å være i halwat med én eller flere nâ-mahram kvinner, det vil si at en mann og en kvinne oppholder seg alene på et lukket sted. Ibn Âbidîn sier følgende der han omtaler det å være imâm: «Hvis det er en annen mann til stede, eller en kvinne som er en av (den første) mannens nære slektninger, kalt zî-rahm al-mahram, er det ikke halwat.»] Jâbir ibn Abdullah (radiy-Allahu ’anh) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) sa: «Gå ikke til kvinner hvis menn er borte! For (gjør dere det,) vil shaytan sirkulere som blod i årene deres.» Da de spurte: «Sirkulerer han også i Dine?», svarte Allahu ta‘âlâs Elskede: «Ja, han sirkulerer også i mine. Men Allahu ta‘âlâ har hjulpet meg mot ham. Han har gjort ham til muslim, så han har overgitt seg til meg.» Denne hadîth ash-sharîfen er sitert av Tirmidhî (rahimahullâhu ta‘âlâ).

Umm Salama (radiy-Allahu ’anhâ) forteller: Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) var hos meg (i rommet mitt). Min bror Abdullah ibn Abî Umayyas slave var også i rommet. Denne slaven var muhanneth (feminin). Da Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) så denne muhanneth-personen og hørte stemmen hans, sa Han: «Slipp ikke slike som denne inn i husene deres!» Denne hadîth ash-sharîfen er sitert i Bukhârî og Muslim. Muhanneth er en mann (eller gutt) som oppfører seg, handler, snakker, låter og kler seg som en kvinne. De som gjør dette, er forbannet. En hadîth ash-sharîf sier følgende om dem: «Måtte Allah forbanne menn som gjør seg lik kvinner, og kvinner som gjør seg lik menn!» Kvinner som kler seg som menn, klipper håret som menn og gjør ting som er forbeholdt menn, og menn som lar håret vokse langt som kvinner og pynter seg som kvinner, uten at en ’udhr tvinger dem til det, faller inn under denne hadîth ash-sharîfen.

«Yâ Alî! Når du ser en kvinne, så vend ansiktet ditt bort fra henne. Se ikke på henne igjen! Det er ikke synd å se henne uventet, men det er synd å se på henne igjen.» Hadîth ash-sharîf

Den islamske religionen har forbudt en kvinne å tildekke seg med et stoff som er så tynt at det viser det som er under. I en hadîth ash-sharîf som er sitert i bøkene Muslim og Muwattâ, står det: «Kvinner som er tildekket (men likevel) nakne, og (kvinner) hvis hoder er løftet opp som kamelpukler, skal ikke komme inn i Jannah. De skal ikke engang kjenne duften av Jannah, enda duften av Jannah kjennes fra svært fjerne steder.» Denne hadîth ash-sharîfen forbyr kvinner å tildekke seg med tynne, gjennomsiktige eller tettsittende kjoler, strømper og hodeplagg, og å samle håret i en knute oppå hodet. Å kle seg slik er som å gå naken. Muslimske kvinner og jenter skal ikke tildekke seg med tynne og trange klær, og de skal ikke samle sitt eget hår, eller håret på parykker de bærer, oppå hodet som kamelpukler, og ikke sette opp håret i en knute. De må vite at dette er synder som fører et menneske til Jahannam. I Hindiyya står det: «Det er tillatt å se på en kvinne som er tildekket med tykt og vidt stoff. Det er ikke tillatt å se på en kvinne som er trangt tildekket. Det er harâm å se med begjær på ansiktet til en kvinne som har tildekket seg (ordentlig). Det er makrûh å gjøre det uten nødvendighet, selv uten begjær. Det samme gjelder for å se på ikke-muslimske kvinner. Ifølge én oppfatning blant de lærde er det tillatt å se bare på deres hår.»

Å tildekke seg med en vid, tykk og mørk kåpe som går ned til ankelknoklene og dekker armene og håndleddene, er bedre enn (å bære et ytterplagg som kalles) charshaf, som består av to deler. I Halabî-yi kabîr står det: «En fri (muslimsk) kvinnes hår som henger ned til ørene, er awrat etter enstemmig oppfatning (blant de islamske lærde). Ifølge flertallet av de lærde gjelder det samme den delen som henger ned nedenfor ørene.

Ifølge noen lærde er den hengende delen ikke awrat under namâz. Men det er heller ikke tillatt for en mann som er nâ-mahram for henne, å se på den delen.» Hun må dekke hele håret sitt med et tykt hodeplagg. Den fremre delen av midten på hodeplagget skal ligge tett inntil pannen og gå ned nær øyenbrynene, begge sidene skal føres fra ytterkanten av øyenbrynene ned til haken, festes sammen med en nål på haken og henge ned over brystet, og den bakre delen av midten skal dekke den øvre delen av ryggen. Når det er fare for at fitna kan oppstå, skal også kinnene dekkes. Hun må også bære tykke og mørke strømper. Hvis en fjerdedel av det hengende håret til en kvinne er utildekket så lenge som en rukn (i namâz), er den namâzen hun utfører, ikke sahîh. Er en mindre del utildekket (så lenge), er det makrûh. Ikke én eneste islamsk bok skiller her mellom om kvinnen er gammel eller ung. Det finnes islamske lærde som har sagt at det er tillatt å besvare en gammel kvinnes hilsen, å gjøre musâfaha (håndtrykk) med henne eller å være i halwat med henne; men ikke én eneste islamsk lærd har sagt at det er tillatt for en gammel kvinne å vise håret sitt eller for menn (som er nâ-mahram for henne) å se på håret hennes. Noen islamske lærde har sagt at det er tillatt å se på en ikke-muslimsk kvinnes hår. Men ingen av dem har sagt at det er tillatt å se på en gammel muslimsk kvinnes hår. De islamske lærde som har sagt at det er tillatt for en gammel kvinne å gå til moskeen eller besøke en gravplass, har satt som betingelse at håret og hodet hennes er ordentlig tildekket.

En person som sier at han er muslim, må vite om alt han skal gjøre, er i samsvar med Islâm eller ikke. Vet han det ikke, må han lære det ved å spørre en lærd fra Ahl as-Sunna eller ved å lese bøker skrevet av slike lærde. Hvis det han skal gjøre, ikke er i samsvar med Islâm, kan han ikke unnslippe synd eller vantro. Han må gjøre sann tawba (anger) hver dag. En synd eller en vantro som det gjøres tawba for, blir helt sikkert tilgitt (av Allahu ta‘âlâ). Gjøres det ikke tawba, vil man lide pinen, det vil si straffen, for den i verden og i Jahannam. De delene av kroppen som menn og kvinner må dekke til i namâz og overalt ellers, kalles awrat-deler. «Det er harâm å blotte sine awrat-deler eller å se på andres (blottede) awrat-deler.» Den som sier at det ikke finnes awrat-deler i Islâm, blir en vantro. Vår religion befaler oss å dekke til våre awrat-deler. Et sted der det er en mann eller kvinne med blottede awrat-deler, eller der det spilles på musikkinstrumenter, drives pengespill, drikkes alkohol og/eller lyttes til kvinners sang, kalles et sted for fisq. Det er harâm å gå til steder for fisq. Hjertet må også være rent. At hjertet er rent, betyr at det har vakker moral. Hjertet blir renset ved å følge Islâm. Den som ikke følger Islâm, kan ikke ha et rent hjerte.

Hvis en person sier at det er halâl å blotte en av de delene av kroppen som er awrat i alle fire madhhaber, det vil si ved ijmâ‘ (konsensus blant alle islamske lærde), eller å se på andres slike awrat-deler, eller hvis han ikke anser det som viktig, det vil si ikke frykter straffen for denne synden, blir han en vantro. Det samme gjelder for kvinner som blotter sine awrat-deler, eller som synger eller resiterer Mawlid i nærvær av menn. En person som sier: «Jeg er muslim», må lære seg grunnvilkårene for îmân og Islâm og de fardene og harâmene som alle fire madhhaber enstemmig har lært, og verdsette dem høyt. Det er ikke en ’udhr å ikke kjenne dem. Det vil si at det er som å kjenne dem og ikke tro på dem. «Hele kvinnens kropp, unntatt ansiktet og hendene, er awrat (det vil si at den må være tildekket) i alle fire madhhaber.» Hvis en muslim av likegyldighet blotter en del av kroppen som det ikke er ijmâ‘ om, det vil si en del som ikke er awrat ifølge en av de tre andre madhhabene, har han eller hun begått en stor synd ifølge sin egen madhhab, selv om han eller hun ikke blir kâfir (vantro). Et eksempel på dette er at menn blotter det som er mellom knærne og lysken, det vil si lårene. Det er fard for en muslim å lære det han eller hun ikke vet. Når de har lært det, må de straks gjøre tawba og dekke til denne delen.

«Måtte Allah forbanne menn som gjør seg lik kvinner, og kvinner som gjør seg lik menn!» Hadîth ash-sharîf

Hva er det med øynene dine, som strømmer over av tårer jo mer du sier stopp?
Jo mer du sier: «Kom til deg selv», jo mer bruser og brenner hjertet ditt.
Fra Hadrat Muhammeds regn av godhet
ønsker hver eneste profet seg en dråpe.
I det ytre og det indre, i det åndelige og det legemlige,
er det Han som av alle skapninger er Haqqs elskede.
Grenseløs er Hans persons fortreffelighet og fullkommenhet,
det er ikke mulig å beskrive Hans fullkommenhet med tungen.
Om alle Rasûlullahs mirakler kunne uttrykke Hans storhet,
ville alle formolde knokler, når Hans velsignede navn ble nevnt,
bli levende igjen i samme øyeblikk.
Han har ikke lagt på oss en byrde som overstiger vår evne,
Hans påbud og forbud bærer vi på hodet og i øynene.
Qasîdat al-Burda