Vår Mester, Profetens barn
Vår Mester, Profeten, fikk syv barn, tre sønner og fire døtre. Med unntak av Hadrat Fâtima døde de alle før vår Mester, Profeten. Vår elskede Profets slekt fortsatte gjennom vår mor Hadrat Fâtima. Av Hans barnebarns etterkommere kalles Hadrat Husayns etterkommere sayyid og Hadrat Hasans etterkommere sharîf. Å vise sayyidene og sharîfene ære er å vise vår Mester, Profeten, ære. Å elske sayyidene og sharîfene fører til at man dør som muslim i sitt siste åndedrag.
Qâsim (radiy-Allahu ’anh): Han er den første av Rasûlullahs tre sønner. Derfor ble Rasûlullah kalt Abu’l-Qâsim (Qâsims far). Han kom til verden i Mekka før profetskapet. Hans mor er Khadîja-tul-Kubrâ. Han døde da han var sytten måneder gammel.1
Zaynab (radiy-Allahu ’anhâ): Hun er den første av Rasûlullahs fire døtre. Hun kom til verden da vår Mester, Profeten, var tretti år gammel. Før Rasûlullah fikk melding om Sitt profetskap, var hun blitt gift med Abu’l-Âs ibn Rabî‘, som var sønn av søsteren til hennes mor Hadrat Khadîja.2 Abu’l-Âs ble ikke muslim med det første. Han ble tatt til fange i Badr-ghazâen. Han ble satt fri på det vilkår at han skulle sende sin hustru til Medîna. Selv om han sendte henne med sin egen bror, sendte de vantro Zaynab tilbake underveis. Rasûl ’alaihis-salâm sendte Zayd ibn Hâritha til Mekka og fikk Zaynab brakt til Medîna om natten. Abu’l-Âs kom til îmân etter Hudaybiya-ferden. Zaynab ble gitt til ham igjen. Hun døde i det åttende året etter Hijra, trettien år gammel. Hun etterlot seg to barn. Det ene var Alî, som døde da han nærmet seg pubertetsalderen. Det andre var Umâma. Hadrat Zaynab hadde i sitt testamente bedt Fâtima (radiy-Allahu ’anhâ) om å overlate dem til Hadrat Alîs omsorg. Hennes sønn Alî satt bak Rasûlullah på Hans kamel ved erobringen av Mekka. Hadrat Alî giftet seg selv med Umâma.3
Ruqayya (radiy-Allahu ’anhâ): Hun er den andre datteren til vår Mester Rasûlullah. Hun kom til verden da vår Profet var trettitre år gammel. Khadîja-tul-Kubrâ var hennes mor. Hun var svært vakker. Hun var Hadrat ’Uthmâns hustru. Tidligere var hun forlovet med Abû Lahabs sønn Utba. For å såre Rasûlullah fikk Abû Lahab og hans hustru sønnen til å bryte forlovelsen. Da sûraen «Tabbat yadâ» kom ned, skilte Utba seg fra henne før bryllupet. Det kom en wahy, og hun ble gift med Hadrat ’Uthmân. Sammen med Hadrat ’Uthmân utvandret hun to ganger til Abessinia og deretter til Medîna al-munawwara. Like før Badr-ghazâen, da Hadrat Ruqayya var tjueto år gammel, ble hun syk. Hadrat ’Uthmân fikk befaling om ikke å dra til Badr, men å pleie sin hustru. Hun døde den dagen det gledelige budskapet om seieren ved Badr nådde Medîna, og hun ble gravlagt samme dag.4
Umm Gulthum (radiy-Allahu ’anhâ): Hun er Rasûlullahs tredje datter. Hun var forlovet med Utayba, Abû Lahabs andre sønn. Da sûraen «Tabbat yadâ» kom ned, skilte Utayba seg fra henne før bryllupet og sa sårende ord til Rasûlullah. Da uttalte vår Mester Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) en forbannelse over ham: «O min Rabb! La et av Dine villdyr angripe denne mannen!» En løve rev ham i stykker på veien til Damaskus. Etter at Ruqayya var gått bort, kom det en wahy, og også Umm Gulthum ble gift med Hadrat ’Uthmân. Hun døde i det niende året etter Hijra. Hennes janâza-namâz ble ledet av Rasûlullah. Mens hun ble gravlagt, sto Han ved siden av graven hennes, og tårene rant fra Hans velsignede øyne.5
Fâtima (radiy-Allahu ’anhâ): Hun er Rasûlullahs fjerde datter. Hun var Hadrat Alîs hustru og Hadrat ’Umars svigermor. Hun var femten år gammel da hun ble gift.6 Det står skrevet i boken «Mawâhib al-ladunniyya», i kapitlet om Sawîq-ekspedisjonen, at hennes mahr var fire hundre mithqal sølv. (Ifølge Islâm omfatter mahr ting som gull, sølv, pengesedler eller enhver form for eiendom eller fordel som en mann gir den kvinnen han skal gifte seg med.) Dette beløpet tilsvarte 57,14 mithqal gull. (Dagens 38 gullmynter.) Alî (radiy-Allahu ’anh) var den gang tjuefem år gammel. Han er fra Ahl al-Bayt. Hun var lys i huden og svært vakker. Hun ble født i Mekka tretten år før Hijra. Hun døde i det ellevte året etter Hijra, tjuefire år gammel. Hun fikk tre sønner, Hasan, Husayn og Muhsin, og to døtre, Umm Gulthum og Zaynab.7
Rasûlullahs slekt fortsatte gjennom Fâtima. Zaynab ble gift med Abdullah ibn Ja‘far Tayyâr og fikk to barn: Alî og Umm Gulthum. Disse kalles Sharîf al-Ja‘farî.
«Mine Ahl al-Bayt er som Nûh ’alaihis-salâms ark. Den som følger dem, oppnår frelse. De andre går til grunne.» Hadîth ash-sharîf
1- Jannat al-Baqî – Medîna al-munawwara
2- Ahl al-Bayt
3- Banâtun-Nabiyyi (vår Profets døtre)
4- Shuhadâ al-Baqî (martyrene i Jannat al-Baqî)
5- Azwâj an-Nabiyyi (vår Profets hustruer)
6- Imâm Mâlik.
Mausoleene i Jannat al-Baqî før de ble revet
Abdullah (radiy-Allahu ’anh): Han er Rasûlullahs siste barn med Hadrat Khadîja-tul-Kubrâ. Han kom til verden etter at Rasûlullah hadde fått melding om Sitt profetskap. Han døde mens han ennå var et diebarn. Han kalles også Tayyib og Tâhir. Da Abdullah døde, sa Âs ibn Wâil: «Muhammed har mistet Sin ætt.» Allahu ta‘âlâ ga den vantro Âs svar ved å sende ned sûraen «Innâ a‘taynâ».8
Ibrâhîm (radiy-Allahu ‘anh):** Han er Rasûlullahs ‘alaihis-salâm tredje sønn og Hans siste barn. Hans mor er Mâriya, som ble sendt som gave av Muqawqas, Heraklius’ guvernør i Egypt. Han ble født i det åttende året etter Hijra og døde da han var halvannet år gammel. Mens han var syk, tok Rasûlullah ham i fanget, og tårene rant fra Hans velsignede øyne. Da Ibrâhîm døde, sa Han: «O Ibrâhîm! Vi er dypt bedrøvet over din død. Våre øyne gråter, våre hjerter verker. Men vi sier ingenting som kan mishage vår Rabb.»9 Han ble gravlagt på Baqî‘-gravplassen. Den dagen inntraff det en solformørkelse. Noen sa at solen var blitt formørket på grunn av hans død. Da vår Mester Rasûlullah (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) hørte dette, sa Han: «Månen og solen er to skapninger av Allahu ta‘âlâ som viser Hans eksistens og Hans enhet. De blir ikke formørket på grunn av noens død eller liv. Kom Allahu ta‘âlâ i hu når dere ser dem!»**
Ilâhî! For Fâtimas barns skyld,
La mitt siste ord være kalima at-tawhîd!
Enten Du tar imot denne min bønn eller avviser den,
Har jeg grepet fast i kappefliken til Profetens Ahl al-Bayt.
Ahl al-Bayt ar-Rasûl (Âl ar-Rasûl – Âl al-Abâ)
Allahu ta‘âlâ erklærer til Ahl al-Bayt i Koranen al-karîm, i betydning: «Allahu ta‘âlâ vil fjerne rijs, det vil si alle feil og all urenhet, fra dere og rense dere med en fullkommen renhet.»10
Ashâb al-kirâm spurte: «O Rasûlullah! Hvem er Ahl al-Bayt?» I samme øyeblikk kom Imâm Alî. Han tok ham inn under Sin velsignede kappe. Deretter kom Fâtima-tuz-zahrâ, Imâm Hasan og Imâm Husayn, den ene etter den andre. Han tok hver av dem inntil Seg på en av Sine sider og sa: «Se, disse er mine Ahl al-Bayt.» Disse velsignede personene kalles også «Âl al-Abâ og Âl ar-Rasûl».11
Å elske Ahl al-Bayt an-Nabawî fører til at man går over til âkhirat med îmân og når frelse i det siste åndedraget. Å elske Ahl al-Bayt er fard for enhver muslim. Sarwar al-âlam (sall-Allahu ’alaihi wa sallam) erklærte i en av Sine hadîth ash-sharîfer: «Mine Ahl al-Bayt er som Nûh ’alaihis-salâms ark. Den som følger dem, oppnår frelse. De andre går til grunne.»12
Ahl al-Bayt an-Nabawîs dyder og fullkommenheter er svært mange. De kan ikke telles. Menneskets evne strekker ikke til for å beskrive og prise dem. Deres verdi og storhet kan bare forstås gjennom âyat al-karîmaen.
Der er Alî og Hasan, Husayn,
Kjærligheten til dem bor i hjerter og sjeler,
I morgen på mahshar-dagen, for den høye domstolen,
O Muhammed, min sjel lengter etter Deg.
Vårt fjell er Arafât-fjellet,
Der blir våre bønner tatt imot,
I Medîna ligger vår Profet,
O Muhammed, min sjel lengter etter Deg.
Imâm ash-Shâfi‘î uttrykker dette på det vakreste når han sier: «O Ahl al-Bayt ar-Rasûl! I Qur’ân al-karîm befaler Allahu ta‘âlâ at dere skal elskes. At namâzen ikke blir godtatt hos dem som ikke ber for dere i sine namâzer, viser deres verdi og høye rang. Så stor er deres ære at Allahu ta‘âlâ hilser dere i Koranen al-karîm.» Hadrat Anas sier: «Rasûlullah ble spurt: ‘Hvem elsker Du mest blant Ahl al-Bayt?’ Han svarte: ‘Hasan og Husayn.’»13
Hadrat Abû Hurayra sier: «Jeg var hos Rasûlullah. Hasan kom. Rasûlullah sa: ‘O min Rabb! Jeg elsker ham. Elsk også Du ham, og elsk også dem som elsker ham’, og en annen gang sa Han: ‘Hasan og Husayn er mine velduftende blomster i verden.’» Videre sa vår Mester, Profeten: «Jeg etterlater dere to ting etter meg. Holder dere dere fast ved dem, kommer dere ikke på avveier. Den første er større enn den andre. Den ene er Qur’ân al-karîm, Allahu ta‘âlâs bok, som er som et sterkt tau som strekker seg fra himmelen ned til jorden. Den andre er mine Ahl al-Bayt. Disse to skilles aldri fra hverandre. Den som ikke retter seg etter dem, har forlatt min vei.»14
Hadrat Hasan og Hadrat Husayn (radiy-Allahu ’anhumâ) var blitt syke. Vår Profet befalte Hadrat Alî og Hadrat Fâtima: «Avlegg et nazr (løfte) for deres kjære!» Hadrat Alî, vår mor Fâtima og deres tjenestepike Fidda lovet å faste i tre dager. De to duftene fra Jannah ble friske igjen. Men det fantes ingenting å spise i huset deres. Hadrat Alî lånte tre sâ‘15 bygg av en jøde. Alle tre gjorde niyyat (hensikt) for den fasten de hadde lovet. Hadrat Fâtima malte ett mål av bygget og bakte fem brød. De var fem personer. Det ble iftâr-tid (tiden for å bryte fasten). Hun la ett av de fem brødene foran Hadrat Alî, ett foran Hadrat Hasan, ett foran Hadrat Husayn, ett foran tjenestepiken Fidda og ett foran seg selv. De skulle til å bryte fasten. I det samme kom en miskîn (en som er svært fattig) og sa: «O Ahl al-Bayt ar-Rasûlullah! Jeg er en miskîn blant de fattige muslimene. Gi meg mat! Måtte Allahu ta‘âlâ lønne dere med Jannahs velsignelser.» De ga ham brødet de holdt i hendene som sadaqa, og brøt selv fasten med vann. Neste dag fastet de igjen. Tjenestepiken malte enda et mål bygg og bakte igjen fem brød. Ved iftâr-tid, da de skulle bryte fasten med brødet foran seg, kom det en farløs. Alle fem ga ham brødene sine og gledet det farløse barnet. De brøt fasten med vann og la seg til å sove. Dagen etter fastet de igjen. Av det siste målet bygg bakte de igjen fem brød og la dem foran seg. Da de skulle til å bryte fasten, kom en fange og sa at han hadde vært sulten i tre dager. «De bandt meg og ga meg ikke noe å spise. Ha medlidenhet med meg for Allahu ta‘âlâs skyld!» sa han. Alle fem ga ham brødene sine og brøt igjen fasten med vann. Da erklærte Allahu ta‘âlâ i âyat al-karîmaer som kom ned, i betydning: «Disse har oppfylt sine løfter. Fordi de frykter qiyâmat-dagen, som er lang og vedvarende, har de gitt den maten de selv lengtet så sterkt etter og hadde lyst på, til de fattige, de farløse og fangene. De sa: ‘Vi har gitt dere denne maten for Allahu ta‘âlâs skyld. Vi venter verken takk eller noe annet til gjengjeld fra dere; vi krever ingenting.’»16 «Derfor lot Janâb al-Haqq dem drikke sharâb at-tahûr (den reneste drikk)…»17 Abû Hurayra (radiy-Allahu ’anh) sa at vår Profet erklærte: «De gode blant dere er de som etter meg gjør godt mot mine Ahl al-Bayt.»
«De som går over Sirât-broen uten å skli, er de som elsker mine Ahl al-Bayt og mine Ashâb høyt.» Hadîth ash-sharîf
Hadrat Alî fortalte at vår Profet sa: «På qiyâmat-dagen går jeg i forbønn for dem som har gjort godt mot mine Ahl al-Bayt.» «De som går over Sirât-broen uten å skli, er de som elsker mine Ahl al-Bayt og mine Ashâb høyt.»
I en hadîth ash-sharîf som Hadrat Imâm ar-Rabbânî gjengir, er det erklært: «Den som elsker Alî, elsker sannelig meg. Den som viser Alî fiendskap, viser sannelig meg fiendskap. Den som sårer Alî, sårer sannelig meg. Og den som sårer meg, sårer sannelig Allahu ta‘âlâ.»
Vår Mester Rasûlullah sa: «Allahu ta‘âlâ befalte meg å elske fire mennesker. Han kunngjorde at Han Selv elsker dem.» Han ble spurt: «Hvem er disse fire, vil Du si oss navnene deres, o Rasûlullah?»
Han sa: «Alî er en av dem, Alî er en av dem, Alî er en av dem; Abû Zar, Mikdâd og Salmân.»
«Det venter en hard pine dem som sårer meg på grunn av min familie.»
I en hadîth ash-sharîf erklærte Han: «Fâtima er en del av meg. Den som sårer henne, sårer meg.» Hadrat Abû Hurayra sa: «Vår Profet sa til Hadrat Alî: ’Fâtima er kjærere for meg enn du. Du er mer verdifull (det vil si dyrebar) for meg enn henne!’»18
Igjen sa Han: «Jeg ber ikke om noe til gjengjeld fra dere for at jeg har brakt dere Islâms religion. Jeg ønsker bare at dere skal elske mine Ahl al-Bayt, som står meg nær.»
De islamske lærde har sett kjærligheten til Ahl al-Bayt som en betingelse for å gå bort med îmân i det siste åndedraget. I dem finnes partikler av Rasûlullah ’alaihis-salâm. Det er enhver muslims plikt å sette pris på Ahl al-Bayt og vise dem respekt. Den store islamske lærde Imâm ar-Rabbânî (rahmatullahi ’alaih) sa: «Min far var dypt lærd i den ytre og den skjulte kunnskapen, det vil si hjertets kunnskap. Han anbefalte og oppmuntret alltid til å elske Ahl al-Bayt. Han sa at denne kjærligheten i høy grad hjelper et menneske til å bevare sin îmân i dødsåndedraget. Da han lå for døden, var jeg ved sengen hans. I hans siste øyeblikk, da bevisstheten hans svant, minnet jeg ham om dette rådet og spurte hvordan denne kjærligheten virket på ham. Selv i den tilstanden sa han: ‘Jeg svømmer i havet av kjærlighet til Ahl al-Bayt.’ Straks lovpriste og takket jeg Allahu ta‘âlâ. Kjærligheten til Ahl al-Bayt er Ahl as-Sunnas kapital. Og det er denne kapitalen som vil bringe alle gevinstene i âkhirat.»
Hadrat Fâtima og hennes barn som skal komme til verden frem til qiyâmat-dagen, hører også til Ahl al-Bayt. Man skal elske dem, selv om de er syndige. Å elske dem, å hjelpe dem med hjerte, kropp og eiendom, å vise dem ære og ta hensyn til dem fører til at man dør med îmân. (I Hama i Syria fantes det en domstol for sayyider [Rasûlullahs etterkommere]. Barn som ble født i denne velsignede slekten, ble registrert for en dommer med to vitner. Mustafa Rashid Pasha, britenes lojale venn, avskaffet denne domstolen.) Ahl as-Sunnas imâmer lærte det meste av kunnskapen om îmân og fiqh, tasawwufs ma‘rifat og til og med kunnskapen om tafsîr og hadîth fra Ahl al-Bayts imâmer. De vokste opp under deres oppdragelse. De steg ved deres gunst. De fikk gledelige budskap fra dem. Muslimene elsker Rasûlullahs Ahl al-Bayt (radiy-Allahu ta‘âlâ ’anhum ajma‘în) mer enn noen andre, og de elsker også dem som elsker Ahl al-Bayt. De rettledede muslimene som elsker Ahl al-Bayt og går på Ahl al-Bayts vei, kalles (Ahl as-Sunna). Alle Ahl as-Sunna ber i alle sine namâzer gode bønner for Ahl al-Bayt.
En troende som har sett Allahs Sendebud, kalles «Sahâbî».
Ashâb al-kirâm er navnet på dem alle samlet.
Hvert hjerte som så Sendebudet, ble straks fylt av nûr,
Hans Sahâbîer blir rikelig priset i den hellige Koranen.
De ga alle sin eiendom og sitt liv for Profetens skyld.
Kilder til kunnskap var de i fredstid, og løver i krig.
I hadîth ash-sharîf blir Hans Sahâba lignet med stjernene om natten;
Følg hvem som helst av dem, og du er på en lysende vei!
Hans Sahâba møtte hverandre med kjærlighet og ros;
Muslimene som kom etter, sa alle det samme med én munn.
De formidlet Koranen og hadîthene til oss,
Deres hjerters renhet ga sinnene trygghet.
Å skjelle ut en av dem er å såre Islâms rot.
Den som taler ondt om Ashâb, ødelegger Koranens frukt.
Er du en sann muslim, så vis dem alle ære og respekt,
Og si først «salât og salâm» over Rasûlens Ahl al-Bayt!